Maurilio Fossati
| Maurilio Fossati | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. mai 1876[1][2] Arona | ||
| Død | 30. mars 1965[1][2] (88 år) Torino | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1898–), katolsk biskop (1924–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1965) Kongedømmet Italia (1876–1946) | ||
| Utmerkelser | Storkors av Republikken Italias fortjenstorden | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Maurilio Fossati (født 24. mai 1876 i Arona ved Novara i Italia, død 30. mars 1965 i Torino) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Torino 1930–1965.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Maurilio Fossati inntrådte etter skoleårene i presteseminaret i Novara der han studerte filosofi og katolsk teologi.
Prest
[rediger | rediger kilde]Den 27. november 1898 ble han presteviet. Etter tre år som sjelesørger ble han i 1901 personlig sekretær til den nye erkebiskop av Genova, Edoardo Pulciano, som hadde blitt kjent med ham i bispedømmet Novara. I 1911 inntrådte fader Fossati i ordensfellesskapet Den hellige Karl og den hellige Gaudentius av Novara-oblatene. Fra 1911 til 1914 arbeidet han som menighetsprest i bispedømmet Novara. Årene 1914 til 1919 deltok han i Første verdenskrig som militærsjelesørger. Fra 1919 til 1924 ledet han Oblaten som superior i Varallo Sesio.
Biskop av av Galtelli-Nuoro
[rediger | rediger kilde]Pave Pius XI utnevnte Maurilio Fossati den 24. mars 1924 til biskop av Galtelli-Nuoro på Sardinia. Bispevielsen den 27. april samme år fikk han av Torinos erkebiskop kardinal Giuseppe Gamba; medkonsekrerende var Angelo Giacinto Scapardini, erkebiskop og biskop av Vigevano, og Giovanni Garigliano, biskop av Biella. Den nye biskop erkjente dem unge generasjons begeistring for journalistikk og stiftet et katolsk uketidsskrift i Nuoro.
I 1925 ble Fossati dessuten apostolisk administrator av Ogliastra.
Erkebiskop av Sassari
[rediger | rediger kilde]I 1929 promoverte paven ham til erkebiskop av Sassari på Sardinia.
Erkebiskop av Torino
[rediger | rediger kilde]I desember 1930 utnevnte pave Pius XI ham til erkebiskop av Torino.
Kardinal
[rediger | rediger kilde]Han ble kreert til kardinal i 1933 av pave Pius XI, med San Marcello al Corso som tittelkirke. Også i Torino satset han på videreutviklingen av den katolske presse. Kardinal Fossati sympatiserte med Francisco Francos og António de Oliveira Salazars regimer i henholdsvis Spania og Portugal. Han støttet også den italienske kolonialpolitikk i Afrika.
Hans holdning til Benito Mussolini og de italienske fascister endret seg etter landet i 1938 innførte antijødiske raselover. Hans åpne innstilling over or jødedommen forklarer også hans veldige avstandtagen fra Hitlers nasjonalsosialisme. Sjelesørgerisk stor han i Tridentinerkonsilets tradisjon.
Under Andre Verdenskrig var kardinalen en talefør motstander av fascismen, og oppfordret katolikker til å ta jøder og sigøynere inn i sine hjem.[3] Han fikk skjult mange av dem i byens klostre, og hjalp organisasjonen DELASEM, i et samarbeide med Francesco Repetto.
Fossati overbeviste Wehrmacht til å unngå Torino og dermed skåbe buen fra krigsødeleggelser han den i 1945 trakk seg tilbake.[3] Av katolikker i den italienske motstandsbevegelse var det ifølge Peter Hebblethwaite slik at det tidlig i 1944 var om lag 20 000 partisaner som var utgått fra Azione Cattolica. De var kjente som Brigate Fiamme Verdi og nøt støtte fra sympatisk innstilt provinspresteskap i nord, idet de ble støttet sympatisk sinnet presteskap som kalte tyskerne som «urettferdige invasjonsstyrker» og mente at det var lovlig og æresfullt å drive dem tilbake. «Biskoper tenderer mot større forsiktighet», skrev Hebblethwaite, men Maurilio Fossati «besøkte partisanenheter i fjellene, hørte deres skriftemål og leste messe for dem».[4]
Maurilio Fossati deltok i konklavet 1939 som valgte pave Pius XII, konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII, og konklavet 1963 som valgte pave Paul VI, og dessuten deltok han på Annet Vatikankonsil.
Kardinal Maurilio Fossati døde den 30. mars 1965 i Torino, etter at hans helsdtilstand helt siden 1950-årene hadde svekket seg.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
- Pave Pius IX (1792-1878) *1829
- Kardinal Alessandro Franchi (1819-1878) *1873
- Kardinal Giovanni Simeoni (1816-1892) *1875
- Kardinal Antonio Agliardi (1833-1909) *1884
- Biskop Giacinto Arcangeli (1816-1892) *1898
- Kardinal Giuseppe Gamba (1857-1929) *1902
- Kardinal Maurilio Fossati, O.Ss.G.C (1876-1965) *1924[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Maurilio Kardinal Fossati, Munzinger IBA 00000005954, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 126242278, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b TIME Magazine. Milestones 9. april 1965
- ^ Peter Hebblethwaite; Paul VI - the First Modern Pope; Harper Collins Religious; 1993; pp.194-5
- ^ www.catholic-hierarchy.org fossati, lest 21. oktober 2021