Max Seiffert | |||
---|---|---|---|
Født | 9. feb. 1868[1][2][3][4] Beeskow | ||
Død | 15. apr. 1948[3][4] (80 år) Schleswig | ||
Beskjeftigelse | Musikkforsker | ||
Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Utmerkelser | Goethe-medaljen for kunst og vitenskap (1938) |
Max Seiffert (1868–1948) var en tysk musikkviter og utgiver av tidligmusikk.
Seiffert var sønn av en lærer. Han studerte hos i Berlin hos Philipp Spitta og tok doktorgraden på en avhandling om Jan Pieterszoon Sweelinck og hans tyske elever (Jan Pieterszoon Sweelinck und seine direkten deutschen Schüler, Berlin, 1891). Fra 1909 underviste han ved musikkhøyskolen i Berlin og Akademie für Kirchen- und Schulmusik.
Han meldte seg inn i NSDAP i 1935.[5]
Som ekspert på musikk fra 1600- og 1700-tallet, redigerte han utgaver av flere tidlige komponisters verk, blant annet Sweelincks i 12 bind og en mengde av Händels.
Seiffert var ekspert på musikk fra 1600- og 1700-tallet, og hans betydning for musikkvitenskapene ligger framfor alt i den mangesidige virksomheten som redaktør. Blant annet redigerte han verk av Johann Sebastian Bach, Dietrich Buxtehude, Johann Krieger, Johann Philipp Krieger, Liebhold, Leopold Mozart, Johann Pachelbel, Jan Pieterszoon Sweelinck, Georg Philipp Telemann, Franz Tunder, Samuel Scheidt, Johann Gottfried Walther, Matthias Weckmann og Friedrich Wilhelm Zachow.
(de) Max Seiffert – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden |