Maximilien Morillon
| Maximilien Morillon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. apr. 1517 Brussel | ||
| Død | 27. mars 1586[1] (68 år) Tournai | ||
| Beskjeftigelse | Geistlig, katolsk biskop (1583–) | ||
| Embete |
| ||
Maximilien Morillon (født i 1517 i Brussel, død i 1586) var en prelat av burgundisk bakgrunn, fra De habsburgske Nederlandene, som ble katolsk biskop av Tournai.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Maximilien av Morillon sønn av Gui Morillon, en burgunder som var professor i gresk ved universitetet i Leuven.[2] Selv tok han lisensiatsgrav fra samme universitet i juss.
Han gikk inn i den klerikale stand mot sine foreldres ønsker. Han arbeidet som sekretær til kardinal Granvelle og ble utnevnt til kannik og scholaster i Arras. Under kardinalens beskyttelse og fremme fortsatte han å akkumulere en rekke kirkelige beneficier, blant dem kanonikater i Mechelen, Gent, Brussel, Tournai, Veurne og Lille, og erkediakonatet ved Mariakerk i Utrecht.[2] Han var også venn av og en av testamenteksekutørene til Viglius (1577), president for Geheimerådet i Brussel.
Da Granvelle ble erkebiskop av Mechelen, ble Morillon hans generalvikar, og handlet på erkebiskopens vegne ved privilegert kommunikasjon, og ved å håndheve den pavelige fordømmelse av Michael Baius' teologi. Erkebiskop Granvelle var ofte fraværende, og mye av det praktiske ansvar for å kunngjøre og implementere dekretene fra Tridentinerkonsilet falt på Morillon, som dessuten gjorte sitt for ytterligere å spredningen pv protestantismen ved å forsone dets tilhengere med Kirken. Han grunnla presteseminarer i Brussel i 1570 og i Mechelen i 1574. Han organiserte også provinsielle og bispedømmesynoder.
Under det nederlandske opprør ble han tatt til fange og for en kort tid holdt fengslet av opprørerne, og tilbragte så flere år i Vallonia.
Den 13. mars 1582 nominerte Filip II av Spania ham til biskop av Tournai. Etter at pavens godkjennelse var blitt innhentet, ble Maximilien Morillon bispeviet den 26. oktober 1583 av erkebiskop Louis de Berlaymont og medkonsekrerende flamske biskop Remi Drieux, og ble intronisert dagen etter. Han døde brått den 27. mars 1586 og ble gravlagt i sin katedral.[2]
Etterlatte skrifter
[rediger | rediger kilde]- Papiers d'État du cardinal de Granvelle : d'après les manuscrits de la Bibliothèque de Besançon. Tome 1 / publ. sous la dir. de M. Ch. Weiss ; par Ch. Duvernoy, Imprimerie royale (Paris), 1841-1852, page XXXV (lire en ligne).
- Papiers d'État du cardinal de Granvelle : d'après les manuscrits de la Bibliothèque de Besançon. Tome 7 / publ. sous la dir. de M. Ch. Weiss ; par Ch. Duvernoy, Imprimerie royale (Paris), 1841-1852, page 183 (lire en ligne).
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Juan Pardo de Tavera (1472–1545)
- Kardinal Antoine Perrenot de Granvellardi (1517–1586) *bispeviet 1542
- Biskop François Sonnius (Van de Velde) (1506–1676) *1562
- Erkebiskop Louis de Berlaymont (1542–1596) *1571
- Biskop Maximilien Morillon (1517–1586) *1583[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ katolsk hierarki ID morill[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Charles Piot, "Morillon (Maximilien)", Biographie Nationale de Belgique, vol. 15 (Brussels 1899), 267-272.
- ^ www.catholic-hierarchy.org morill, lest 4. januar 2022