Melanotan er et syntetisk hormon (melanocortin).
Hormonet ble utviklet i Arizona i midten av 1980-årene av kreftforskere for å oppnå pigmentering uten soleksponering. Således kunne Melanotan gi beskyttende hudfarge uten at vinterblek hud måtte bli utsatt for vårsolens stråling. Ved å etterlikne det naturlige hormonet a-MSH, som blir fremstilt i kroppen, stimulerer Melanotan hudens pigmentproduksjon.
Hormonet eksisterer i to varianter: Melanotan I og Melanotan II. Melanotan II kan gi sterkere bivirkninger enn Melanotan I.
Stoffene er verken ferdigtestet eller godkjent i Norge,[trenger referanse] men kan skaffes illegalt på internett. Anvendelse av stoffet kan øke risikoen for kreft i pigmentceller som blir overstimulert.[trenger referanse] Bivirkninger kan være kvalme, hodepine, prikking i hender og føtter, blå lepper og endring i pigment og føflekker samt nedsatt appetitt. Melanotan II kan dessuten forårsake økt sexlyst hos begge kjønn, samt ereksjon hos menn.
I mai 2010 meldte Verdens Gang at norske apoteket selger årlig 10 000 sprøyter til bruk med Melanotan. Norske helsemyndigheter advarer mot kjøp av Melanotan, og hevder at det kan være livsfarlig.[1]
Melanotan-I ble i juni 2010 godkjent i Italia til pasienter som lider av erytropoietisk protoporfyri (EPP).
Melanotan II har av visse kretser[hvem?] fått tilnavnet Barbie-dopet.