Mikkjel Fønhus

Mikkjel Fønhus
Født14. mars 1894[1][2][3]Rediger på Wikidata
Sør-Aurdal
Død28. okt. 1973[2][3]Rediger på Wikidata (79 år)
Sør-Aurdal
BeskjeftigelseSkribent, journalist, oppdagelsesreisende
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk[4]
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje
Mads Wiel Nygaards legat (1965)
Språklig samlings litteraturpris (1963)
Gyldendals legat (1952)
Nettstedhttps://www.mikkjelfonhus.no/

Mikkjel Fønhus (1894–1973) var en norsk journalist, skribent og forfatter. Det meste av hans forfatterskap er villmarksromaner, dyreskildringer, skildringer av dyrs atferd og formidling av trolske stemninger i naturen.

Fønhus bygde i 1926-27 hjemmet Nissebakken, nær barndomshjemmet. Nissebakken er fremdeles i familiens eie, og er tilgjengelig for besøk.

Liv

[rediger | rediger kilde]

Med unntak av to korte opphold i hovedstaden, først som student og senere som journalist i Norske Intelligenz-Seddeler, bodde han hele livet i Sør-Aurdal. Han tok examen artium ved Ragna Nielsens skole i 1913, og overvar én forelesning i rettshistorie før han reiste tilbake til hjembygda.[5]

Han foretok flere reiser, blant annet til Afrika, Nord-Amerika, Finland, Nord-Norge og Svalbard, da først og fremst for å skaffe materiale til sine fortellinger.

Fønhus kjente både Halldis Moren og Tarjei Vesaas, og sørget for at de møtte hverandre i Oslo.[6]

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Fønhus debuterte med Skoggangsmann i 1917, og slo igjennom med sin andrebok Der villmarka suser i 1919. Denne boken kretser hovedsakelig rundt historien om slagbjørnen Rugg, men avsluttes med novellen «En villmarkssønn» som står i et kontrapunkt til hovedfortellingen. Dette grepet skulle bli et av Fønhus' kjennetegn, og er en indikator på at hans bøker heller bør klassifiseres som historier og ikke romaner. I løpet av 1920-tallet etablerte Fønhus seg ytterligere som en folkekjær forfatter, med store opplag av bøker som Det skriker fra Kverrvilljuvet, Trollelgen, som stadig er hans mest elskede bok, Under polarlyset, Raudalsdansen og Reinsbukken på Jotunfjell. Det er her snakk om en særdeles produktiv forfatter, og hans totale bibliografi teller opp imot seksti bøker, flere av dem utgitt posthumt.

Fønhus’ skrivestil karakteriseres[av hvem?] som malerisk, effektiv og med særegne poetiske innslag. Mest kjent var Fønhus for sine dyrefortellinger, og han ble ansett for å ha en usedvanlig evne til å beskrive og leve seg inn i dyrs liv og adferd, samtidig som han oftest beskrev dyrene når deres skjebne på en eller annen måte kom i kontakt med mennesker, ikke sjelden jegere. Forfatteren brukte Vassfaret som ramme rundt mange av sine romaner. Han gikk systematisk til verks og skildret imponerende mange dyr: en haukefamilie i Det skriker fra Kverrvilljuvet, elgen i Trollelgen, og boktitler som Løvene i Kilimatui, Varg, Beveren bygger ved Svarttjenn, Tredalsmåren, Leoparden, Villgås flyr mot nord og Jerv eksemplifiserer noen av hans utallige dyreskildringer. I den posthumt utgitte Pisil skildrer Fønhus livet til en huskatt som etter diverse forviklinger forviller seg ut i skogen og kommer i kontakt med sine villdyrsinnstinkter.

Språket i bøkene er muntlig østnorsk med innslag av valdresmål. Fønhus mottok i 1963 den første Språklig samlings litteraturpris, som tildeles bøker som språklig sett ligger nær samnorsk.

Kritikerne pleide å hevde at han ikke skrev like godt om mennesker som om dyr. Slike karakteristikker er imidlertid blitt utfordret av fønhusbeundrere som Johan Borgen, som trekker frem skildringen av jegeren Gaupa i Trollelgen, eller skikkelsene i folkelivsromanen Rauldalsdansen som moteksempler. I 1925 forsøkte Fønhus seg med fortellingen Gråbeinstad der villmarksliv og jakt ble erstattet med familiekonflikter og hovedpersonen Sjurs tiltagende galskap. Manuskriptet, som ble refusert og først utgitt i 1993, vitner om tidlig inspirasjon fra Sigmund Freuds Det ubevisste.[5]

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Det er utgitt to biografier[7][8] og flere intervju- og minnebøker om Fønhus.[9][10][11][12] Datteren Gudbjørg Fønhus Stensrud har også skrevet en bok om faren.[13] Tom Brenne, som deltok i Kvitt eller dobbelt med Fønhus som emne, har både skrevet en biografi og utarbeidet en bibliografi over Fønhus tekster.[7][14]

Fønhus' bøker er oversatt til svensk, fransk, dansk, finsk, tysk, engelsk, nederlandsk, tsjekkisk og polsk.

En byste av ham, utført av Gunnar Rørhus ble auduket i Aschehougs lokaler i 1973. Et maleri av ham, utført av Johs. Rian, eies av Nasjonalgalleriet.[5] Ved 100-årsminnet for hans fødsel, i 1994, hadde NRK-programmet Ut i naturen et eget program om Fønhus.[15] Ved kongeparets besøk til Sør-Aurdal i 2010 la kong Harald vekt på Fønhus' forfatterskap i sin tale.[16]

DNT Ringerike har bygd ei ny turisthytte ved Strøen i Vassfaret. Den sto ferdig i 2012 og har fått navnet Fønhuskoia, oppkalt etter Mikkjel Fønhus.[17]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
Fortløpende utgivelser mens han levde
  • Skoggangsmand, 1917
  • Fønhus, Mikkjel (1894-1973) (1919). Der vildmarken suser. Kristiania: Aschehoug. 
  • Fønhus, Mikkjel (1894-1973) (1920). Det skriker fra Kverrvilljuvet. Kristiania: Aschehoug. 
  • Fønhus, Mikkjel (1894-1973) (1921). Troll-elgen. Kristiania: Aschehoug. 
  • Fønhus, Mikkjel (1894-1973) (1922). Under polarlyset: en fortælling fra Spitsbergen. Kristiania: Aschehoug. 
  • Fønhus, Mikkjel (1894-1973) (1924). Raudalsdansen: to fortellinger fra Valdres. Kristiania: Aschehoug. 
  • Fønhus, Mikkjel (1894-1973) (1924). "Formaal Ægteskab": spelstykke i to vendingar. Kristiania: Norli. 
  • Reinsbukken på Jotunfjell, 1926
  • Domedag i Skreppebrøtin, 1927 (skuespill)
  • Vandringen mot nord, 1927
  • Skogenes eventyrer, 1929
  • Fjellkongen, 1930
  • Løvene i Kilimatui, 1931
  • Varg, 1933
  • Ontarioskogen : skildringer fra nordmenns skogsarbeiderliv i Canada, 1934
  • Skiløperen, 1936
  • Beveren bygger ved Svartkjenn, 1937
  • Veien over fjellet, 1937
  • Elge-Knut, 1942
  • Køia i Tusterdalen, 1945
  • Kampen mot villmarka, 1946
  • Menn under nordlyset, 1948
  • Tredalsmåren, 1950
  • Mannen med ormeøynene, 1951
  • Tømmerfløterne, 1952
  • Mannen og hunden på den store vidda, 1955
  • Leoparden, 1956
  • Snøen fyker over Nøsfjell, 1957
  • Jerv, 1959
  • I hine hårde dage, 1960
  • Av ulveslekt, 1961
  • Gullgraverne på Finnmarksvidda, 1962
  • Eventyreren fra Skredalselvi, 1963
  • Urskogene, 1964
  • Fortellingen om slagbjønnen Rugg, 1965
  • Det raser i Haukefjellet, 1965
  • Gaupe : fortelling om den store skogskatten, 1966
  • Gjemt i villskogen, 1967
  • Villgås flyr mot nord, 1968
  • Skogsfolket i Bjønnemarka, 1969
  • Det hendte i Virdalsfjellet, 1970
  • Hubroen roper, 1971
  • Villmarksoteren, 1972
  • Under Skagsnuten, 1973
Posthume utgivelser
  • I susen av Storelva, 1974
  • Halling-svarten, 1975
  • Storskogen faller ; Ulveul ved Valesjå ; Hard fjellferd, 1978
  • Pisil ; Tikkéten ; I midnattsol og mørketid, 1978
  • Det burer morskt i fjelldalen ; Vidt omkring ; Helleristninger ved fossen, 1978
  • Fjellkaren på Grefstadlegeret ; Under nordlys og tropesol ; Hoggorm, 1978
  • En slagbjørn ; Fuglefangeren, 1978
  • Villmannshytta ved Glesa elv ; Storvargen, 1978
  • Stortiuren Redalsrusken ; Mannen som fant Storfjella ; Bjødnakubben, 1978
  • Skogsgarden oppmed Espa elv ; Fasleføss ; Det ropte fra Kambatjernet, 1978
  • Ørnefjell ; En skiferd ; Fjellfolk, 1978
  • Mannslagerhola ; Fra skogsdjup til isbre, 1978
  • Røyskatt ; Lodden gjest fra skogene ; Ved bjønneåta ; Fjellet drar, 1978
  • Underlig hare i Kinnrudskogen ; Fra skogsåser til fjellvidde ; Uvær over Illbreen, 1978
  • Rein og varg, 1986
  • Skogsus, 1990
  • Gråbeinstad, 1993
  • I kveldsøkta, 1996

Priser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Mikkjel_Fønhus[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Mikkjel eg. Mikkel Arnesen Fønhus, Norsk biografisk leksikon ID Mikkjel_Fønhus, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 124545893, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 124545893, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  5. ^ a b c «(no) Mikkjel Fønhus» i Norsk biografisk leksikon.
  6. ^ «Minne om meritterte mødrer». Dag og Tid. 20. mai 2016. s. 17. 
  7. ^ a b Tom Brenne (1993). Mikkjel Fønhus: hans liv og forfatterskap. Oslo: Landbruksforlaget. ISBN 8252919405. 
  8. ^ Rolf Brandrud (1993). Drømmejegeren: en biografi om Mikkjel Fønhus. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203169678. 
  9. ^ Ulf Gleditsch (1960). Mikkjel Fønhus: skoggangsmann og tradisjonsbevarer. Oslo: Aschehoug. 
  10. ^ Børte, Torbjørn (1946-) (1972). Mikkjel Fønhus: fra Nissebakken til Thika River. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203051391. 
  11. ^ Mikkjel Fønhus: slik som vi husker ham. Oslo: Aschehoug. 1974. ISBN 8203063748.  Også utgitt som Årbok for Valdres historielag 1974
  12. ^ Ingebert Kulterstad (1993). I villmark med Mikkjel. Fagernes: Valdres forl. ISBN 8275620252. 
  13. ^ Gudbjørg Fønhus Stensrud (1985). Mikkjel: far min. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203151965. 
  14. ^ Tom Brenne (1993). Mikkjel Fønhus: en bibliografi. Oslo: Universitetsbiblioteket i Oslo. ISBN 8270002240. 
  15. ^ Jubileumsfilm om Mikkjel Fønhus Arkivert 2010-05-06, hos Wayback Machine. hos NRK
  16. ^ *Kongen snakket om Mikkjel Fønhus; kongehuset.no, 9.6.2010
  17. ^ Fønhuskoia[død lenke]; Ringerikes Turistforenings nettsider

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Gunvor Hofmo 		Vinner av Gyldendals legat
delt med Jakob Sande
 Neste mottaker:
Engvald Bakkan
Forrige mottaker:
Ingen – Fønhus var først 		Vinner av Språklig samlings litteraturpris
 Neste mottaker:
Åsta Holth