Moltke Moe

Moltke Moe
Født19. juni 1859[1][2][3]Rediger på Wikidata
Krødsherad kommune
Død15. des. 1913[1][2][3]Rediger på Wikidata (54 år)
Christiania
BeskjeftigelseProfessor, skribent Rediger på Wikidata
FarJørgen Moe
SøskenOle Falk Moe
Védastine Aubert
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre Aker kirkegård
Moltke Moe på Commons

Ingebret Moltke Moe (1859–1913) var Nordens første professor i folkloristikk, og en høyt verdsatt og aktet altmuligmann i samtidens kulturliv. Han var en viktig aktør bak den norske rettskrivningen av 1907 og regnes også som en av valgformenes og samnorskens fedre. Hans største fortjenester ligger likevel innenfor studiet av folkediktningen.

Liv og arbeid

[rediger | rediger kilde]
Moltke Moe 1911
Foto: Maal og Minne 1914
«Liv Bratterud af Bø herad fortæller æventyr for Moltke Moe» sommeren 1878
Foto: Nasjonalbiblioteket
Portrett av Moltke Moe sammen med søstrene Vedastine og Marie
Foto: Fra Nasjonalbibliotekets arkiver/C. T. Thorkildsen

Moltke Moe var tredje barn og eldste sønn av dikterpresten og eventyrsamleren Jørgen Moes til sammen fem barn. Han vokste opp i et utpreget litterært hjem og utviklet en stor interesse for viser, sagn og eventyr som levde i folketradisjonen. Han dro ut på innsamlingsferd da han var atten år gammel. Nitten år gammel fikk han stipendium fra universitetet for å samle inn folketradisjoner i Telemark. Han skulle komme til å videreføre det nære samarbeidet med Peter Chr. Asbjørnsen som faren Jørgen Moe hadde hatt.

26 år gammel, 20. januar 1886, ble han tildelt tittelen «Professor i norsk Folkesprog med Forpliktelse til ogsaa at foredrage norsk Folketradition» – altså Nordens første professorat i folkloristikk, trass i at han ikke hadde tatt noen akademisk eksamen.[trenger referanse] Professoratet ble i 1899 gjort om til også å omfatte middelaldersk litteratur. Både som språkforsker og folklorist virket Moltke Moe for opplæring av ungdommen. Han prioriterte gjerne folkeutgaver og skoleutgaver og forsømte ikke sjelden sine vitenskapelige planer. Det var også han som med bakgrunn i innsamlede varianter av Draumkvedet satte sammen den teksten som lenge ble oppfattet som den «riktige». Denne teksten er blitt utsatt for kritisk debatt i senere år. Moderne folkloristikk legger originaloppskrifter av visa til grunn for oppfatningen av Draumkvedet og er tilbøyelig til langt på vei å oppfatte Moltke Moes restitusjon som et dikt av Moltke Moe. Moltke Moe var en kunnskapsrik og inspirerende universitetslærer, og forelesningene hans om norske folkeviser på 1890-tallet inspirerte blant andre Hulda Garborg, Gerhard Munthe og Thorvald Lammers.

  • Moltke Moe på feltarbeid i Telemark i 1880-årene.
    Moltke Moe på feltarbeid i Telemark i 1880-årene.
  • Moltke Moe på feltarbeid i Telemark i 1880-årene.
    Moltke Moe på feltarbeid i Telemark i 1880-årene.

Selv om Moltke Moe først og fremst huskes for sitt folkloristiske arbeid, la han ned store ressurser i språkpolitikk- og vitenskap. Moe virket midt i den kraftigste perioden av målstriden og var urolig for at uenigheten mellom riksmåls- og landsmålsforkjemperne skulle svekke den nasjonale enheten. Moe mente at Norge burde ha bare ett skriftspråk, en blanding av Ibsen og Bjørnsons riksmål og Ivar Aasens og Arne Garborgs landsmål. Han kalte dette språket samnorsk. Samnorsken skulle ikke påtvinges, men snarere gradvis få gro til, dels gjennom rettskrivningsreformer og delvis som en naturlig prosess gjennom daglig samkvem mellom befolkningsgrupper som holdt seg til de forskjellige målformene. Denne "tilnærmingspolitikken" ble praktisert mellom 1917 og 1966, men lå som paragraf 1b i Lov om Norsk språkråd helt frem til 2002[4].

Moltke Moe var en sentral samarbeidspartner for Hans Aall i opprettelsen av Norsk folkemuseum. Historikeren Bodil Stenseth har omtalt Moe som den fremste ideologen i den såkalte Lysakerkretsen, som var en løst sammensatt gruppe av fremstående kulturpersonligheter, deriblant Fridtjof Nansen, Gerhard Munthe og Erik Werenskiold[5]. Samlingene til Moltke Moe var del av grunnstammen til Norsk folkeminnesamling og Norsk folkeminnelag, som ble opprettet av hans elev Knut Liestøl.

Han etterlot seg en begrenset skriftlig produksjon, til tross for sin store kunnskap og sitt åpenbare litterære talent. Det ble sagt at han hadde vanskelig for å levere fra seg manuskripter til trykking. Knut Liestøl samlet hans skriftlige produksjon i tre bind, Moltke Moes samlede skrifter, som ble utgitt av Instituttet for sammenlignende kulturforskning i 1925–1927. Hans viktigste verk er nok avhandlingen Det nationale gjennombrud og dets mænd, trykt i bind nummer tre av hans samlede verk.

Utgivelser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • Retskrivning og folkedannelse. Jacob Dybwads forlag. Kristiania 1900. Gjenopptrykt i Erik Papazian og Vigdis Ystad (eds): Språk og tekst.Synspunkter på språk, litteratur og samfunn. Universitetsforlaget. Oslo 1978.
  • «Norsk og dansk sprogdrakt». Bymåls-lagets småskrifter nr. I. Kristiania 1906.
  • Eventyrlige sagn i den ældre historie. (Særtyk). Det Mallingske Bogtrykkeri. Kristiania 1906. [Fra Amund Helland: Norges Land og Folk XX. Topografisk-statistisk beskrivelse over Finmarkens Amt. Anden del, s. 565-665.]
  • Nationalitet og kultur (s. 17-28). Samtiden. Kristiania 1909.
  • «Det mytiske tænkesæt» (s. 1-16). Maal og Minne. Kristiania 1909.
  • (Sm.m. Knut Liestøl: Norske folkevisor fraa millomalderen. Jacob Dybwads forlag. Kristiania 1912.
  • «Episke grundlove I» (s. 1-16).«Episke grundlove II» (s. 233-249), «Episke grundlove III» (s. 85-126), «Episke grundlove IV» (s. 72-88). Gerhard Gran (red): Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. Bind II-IV. Kristiania 1914.
  • (Sm.m. Knut Liestøl: Norske folkevisor – 3 bind. Kristiania 1920-24.
  • Folkeminne frå Bøherad. Norsk folkeminnelag IX. Oslo 1925.
  • Moltke Moes samlede skrifter I-III. Utgit ved Knut Liestøl. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 1925-7.
  • Folkeeventyr frå Flatdal Norsk folkeminnelag 20. Oslo 1929.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Ingebret Moltke Moe, Norsk biografisk leksikon ID Moltke_Moe, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6474h06, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Stenseth 2000: En norsk elite, side XII
  5. ^ Stenseth 2000: En norsk elite, side 26-27.

Litteratur om Moltke Moe

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Moltke Moe – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden

Samlingen etter Moltke Moe

[rediger | rediger kilde]
  • Moltke Moes private samling er kjernen i det som ble tradisjonsarkivet Norsk Folkeminnesamling. Dette materialet er digitalisert hos SAMLA