Hennes bokdebut One Pair of Hands bygget på hennes egne erfaringer da hun som ung kvinne på 1930-tallet begynte å ta arbeid som kokk og hushjelp uten å kunne stort om hverken matlaging eller annet husarbeid; hun hadde bakgrunn fra en velstående familie som var sjokkert da hun «meldte overgang» til tjenerskapet på denne måten.[12] Boken beskriver hvordan hun gradvis lærte seg å mestre oppgavene i sitt nye liv, og gir samtidig innblikk i forskjellen på herskap og tjenere i datidens England.[13] Boken har en humoristisk tone, og ble svært godt mottatt. Hun skrev boken på bare seks uker. Den la grunnlaget for en lang forfatterkarriere, og da hun døde i 1992 hadde One Pair Of Hands kontinuerlig vært i salg siden førsteutgivelsen i 1939.[10]
Den neste boken hennes, Mariana, var en roman. I 1942 ga hun ut en bok med tittelen One Pair Of Feet, som var basert på hennes erfaringer som sykepleier for sårede soldater på et sykehus i Windsor. Da boken kom ut hadde hun allerede sluttet som sykepleier og begynt å arbeide på en Spitfire-fabrikk. Senere ga hun ut en rekke skjønnlitterære bøker som fikk strålende omtaler både fra anmeldere og forfatterkolleger.[10]
I 1951 giftet hun seg med en amerikansk offiser og flyttet til USA der hun fortsatte forfattervirksomheten, men også hadde en populær, ukentlig spalte i tidsskriftet Woman's Own gjennom 20 år.[10] Hun leste mye selv, og begynte etter hvert også som litteraturanmelder.[10]
Boken The Listeners (1970; norsk oversettelse samme år: Noen å betro seg til[14]) bygger på hennes egne erfaringer fra hjelpeorganisasjonen Samaritans, som hun kjente fra Storbritannia og bygget opp i USA.[10][15][16]Listeners er et konsept der innsatte i fengsler betjener hjelpetelefoner i forebyggingen av selvmord.[17]
TV-serien Follyfoot, som hadde premiere i 1971 og ble en internasjonal suksess, var inspirert av boken Cobbler's Dream fra 1963.[18][19] Utover på 1970-tallet skrev Dickens fire nye bøker om livet på gården og stutteriet Follyfoot; denne gangen var det TV-serien som inspirerte henne.[10] I Storbritannia ble historiene fra Follyfoot også utgangspunktet for en populær tegneserie.[20]
Etter at hennes ektemann døde i 1985 flyttet hun tilbake til England.[11]
I 1978 publiserte Monica Dickens en selvbiografi med tittelen An Open Book. Hennes siste bok ble utgitt posthumt.
Flere av Monica Dickens' bøker har blitt oversatt til norsk. Allerede i 1949 ga Aschehoug forlag ut Torsdag ettermiddag, som hadde originaltittelen Thursday Afternoons og opprinnelig var utgitt i 1945. Boken var oversatt av Cato Hambro.[21] I 1957 ga Ernst G. Mortensens forlag ut Hennes skytsengel, som var en oversettelse av romanen The Angel in the Corner.[22] Ernst G. Mortensens forlag ga deretter årlig ut en ny roman av Dickens frem til midten av 1960-tallet.
^FemBio-Datenbank, FemBio-ID 7571, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 6081, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abcVirginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, OL2727330W, WikidataQ18328141
^abcdefghi«Obituary: Monica Dickens». The Independent (på engelsk). 23. oktober 2011. Besøkt 24. januar 2021. «A great-granddaughter of Charles Dickens, she was the daughter of Henry Dickens, barrister-at-law, and Fanny Runge. She was educated at St Paul's Girls' School, but was expelled after throwing her school uniform over Hammersmith Bridge. She joined a drama school before being presented at Court in 1935. | With no career training, she took jobs as cook-general in a variety of houses. Then at a chance meeting with a young publisher in 1937 she was encouraged to write a book about her experiences below stairs. Within six weeks she completed her first book, One Pair of Hands, which has never been out of print since publication in 1939.»
^ab«Monica Dickens». www.bloomsbury.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 2. mars 2016. Besøkt 24. januar 2021.
^«One Pair Of Hands by Monica Dickens». www.fantasticfiction.com. Besøkt 24. januar 2021. «Monica discovered the pleasure of daily banter with the milkman and grocer's boy, and the joy of doing an honest day's work, all the while keeping a wry eye on the childish pique of her employers. One Pair of Hands is a fascinating and thoroughly entertaining memoir of life upstairs and downstairs in the early 1930s.»
^«Monica Dickens: One Pair Of Hands». www.amazon.com. Besøkt 24. januar 2021. «What does a young, well-off English woman do with herself when she's thrown out of acting school and is tired of being a debutante? Well, if you're Monica Dickens, you become a cook. She makes the plunge to a life "below the stairs," confident in her abilities to be a cook because she once took a course in French cuisine. She quickly learns the difference between school learning and real life. Scalded milk, dropped roasts, and fallen souffles plague her in her domestic career, but she perseveres. What makes this book so delightful is the sense of humor and drama Monica Dickens brings to her work.»
^abBloomsbury.com. «The Listeners». Bloomsbury Publishing (på engelsk). Besøkt 25. januar 2021. «What drives you to be a Samaritan? Is it the need to help others, or are you responding to a damaged part of yourself? The Listeners follows the stories of those in need, and those that answer their calls. Billie, drinking away her loneliness, dials the Samaritan number expecting little from a bunch of 'do-gooders'. Tim, lost and desperate, calls in a frantic plea for help. Jackie, a young-man with learning difficulties, phones just to hear a friendly voice. For all of the callers, the most vital thing is to hear that they are cared for, and that they are not alone. The importance of this resonates with each of them in different ways. But can you really save someone from themselves? This is something that Victoria, Paul, and Sarah – all Samaritans with very different reasons for wanting to help – will have to find out the hard way. | In The Listeners, first published in 1970, Monica Dickens draws from her own experience as a Samaritan, creating a heart-warming look at the realities of hardship, and salvation.»
^«Monica Dickens, a thoroughly nice Samaritan». Poetry Changes Lives (på engelsk). 10. mai 2020. Besøkt 25. januar 2021. «She worked throughout the Second World War and wrote books about her various jobs and later moved to the United States after marrying an American. She lived there happily for over thirty years, with two adopted daughters, still writing stories about England. | During this time she was instrumental in starting the Samaritans movement in the US through her friendship with founder Dr Chad Varah. She returned to England after her husband’s death and continued to write and support good causes, by all accounts a thoroughly nice person.»
^«The Listener scheme». Samaritans (på engelsk). Besøkt 25. januar 2021. «As part of our commitment to reducing suicide, we train prisoners to provide emotional support to their peers, by becoming 'Listeners'»
^«Follyfoot | Forfatter: Monica Dickens». Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek NLB (på norsk). Besøkt 24. januar 2021. «"Follyfoot" is a shelter for horses taken there to be cared for by the Colonel and Callie, his stepdaughter, and young Steve and Dora who work in the stables. Together they have many adventures as they battle against the injustices done to horses.»
^«Follyfoot». www.filmfront.no. Besøkt 24. januar 2021. «En Tv-serie om ungdom og hester. Det hele foregår i Yorkshire på den gamle gården Follyfoot.»
^«Follyfoot». janebadgerbooks-oldsite.co.uk. Arkivert fra originalen 31. januar 2021. Besøkt 24. januar 2021. «Follyfoot was one of the 1970s television experiences most pony mad children of the era shared. The series was based on Monica Dickens’ novel Cobbler’s Dream, in which hero Paul rescues the pony Cobbler’s Dream from his abusive owner, though not before she has blinded him in one eye. (---) Follyfoot, the comic strip, first saw the light of day in Look In magazine. It was written by Angus Allan and illustrated by Mike Noble, Stanley Houghton, and Martin Asbury, and ran from 1971-1974. There’s a picture of Mike Noble and some original artwork here.»