Moralteologi (latin: theologia moralis) er i Den katolske kirke en betegnelse for de systematiske arbeidene på etikkens område. Disse arbeidene er basert på Bibelen, overleveringen og den klassisk gresk-romersk moralfilosofien.
Den mest innflytelsesrike moralteologen er Thomas Aquinas. Innen moderne moralteologi benytter en seg også av erkjennelser fra psykologi og samfunnsvitenskap.
Etter Konsilet i Trient har begrepet dekket en egen teologisk disiplin med sine egne metoder, de såkalte moralsystemer. I den etterfølgende tiden har det vært skiftende teologiske og filosofiske forutsetninger og praktiske krav.
Etter andre Vatikankonsil har katolsk moralteologi vært preget av diskusjoner om en naturrett med innebyggede moralske absolutter, som gjør en rekke handlinger, som for eksempel drap, moralsk forkastelige i seg selv.