Mycterider | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Mycteridae Blanchard, 1845 | |||
Populærnavn | |||
Mycterider | |||
Hører til | |||
Tenebrionoidea, Cucujiformia, Polyphaga, biller, insekter | |||
Økologi | |||
Antall arter: | 200, ikke i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, ofte under barken på døde trær | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
Inndelt i | |||
Mycterider (Mycteridae) er en artsfattig familie av biller knyttet til død ved. Noen arter har hodet trukket ut til en lang snabel og kan minne om snutebiller av gruppen bredsnutebiller (Entiminae). De kan skilles fra disse blant annet på at antennene ikke er knebøyde, og at for- og mellomføttene har fem ledd, bakføttene fire. To arter finnes i Mellom-Europa, men ingen i Norge.
Små til middelsstore (2,2 – 10 mm) biller, mer eller mindre avlange og parallellsidige, ofte ganske flate. Oversiden er mer eller mindre kledt med hår eller skjell. Hodet er av sterkt varierende størrelse og form. Hos slekten Mycterus er det lite og mer eller mindre trukket ut til en snute, slik at de ligner på snutebiller. Hos slekten Hemipeplus er hodet ganske stort og flatt, med skarpt markerte bakhjørner. Fasettøynene er temmelig store og flate. Antennene er 11-leddete, trådformede eller sagtakkede, og forholdsvis korte. Pronotum (brystskjoldet) har avrundede sidekanter uten en markert rand. Hos Mycterus er det bredest ved roten, der det er nesten like bredt som dekkvingene, hos Hemipeplus er det bredest ved framhjørnene. Dekkvingene har markerte "skuldre", mangler tydelige punktrekker. Artene i slekten Hemipeplus er lange og tynne, svært flate, og har sterkt forlenget bakkropp. De korte bakbeina når bare omtrent halvveis til bakkroppsspissen. Artene i underfamilien Lacconotinae er også lange og slanke, og skiller seg fra de andre medlemmene i familien på at oversiden er temmelig blank. Beina er middels lange, bortsett fra hos Hemipeplus der de er påfallende korte. For- og mellomføttene er fem-leddete, bakføttene fire-leddete. Et eller flere av fotleddene er tolappede.
De fleste av artene er trolig knyttet til død ved, men biologien deres er ikke godt kjent. Noen arter synes å være særlig knyttet til palmer. En Hemipeplus-art lever i bladslirene til storvokste gress. Den tynne og flate kroppsformen er en tilpassing til dette miljøet. De voksne billene kan av og til finnes på blomster, særlig tistler.