Mysis | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Mysis Latreille, 1802 | |||
Hører til | |||
Mysidae, mysider, storkrepser | |||
Økologi | |||
Antall arter: | 15 | ||
Habitat: | hav, brakk- og ferskvann | ||
Utbredelse: | nordlige strøk og Det kaspiske hav | ||
Inndelt i | |||
se tekst |
Mysis er en slekt av små krepsdyr. Artsnavnebasen bruker mysis som artsnavn på en av artene, Mysis relicta.
De minner om små reker, og hunnen oppbevarer eggene i en rugepose under brystpartiet. Kroppslengden er mellom 10–30 mm.
Mysis er utbredt i salt- og brakkvann langs kystene av Nordishavet og lengst nord i Atlanterhavet og Stillehavet. Noen ferskvannsarter lever i innsjøer i nordlige strøk, og det er også fire arter i Det kaspiske hav.
Ferskvannsartene regnes til de såkalte istidskrepsene. Det vil si at de fikk sin nåværende utbredelse i en periode med mange bredemte innsjøer ved slutten av siste istid. Alle ferskvannsformer ble tidligere regnet til Mysis relicta, men de er nå splittet i fire arter.
M. relicta s.s. er den vanligste arten i nordeuropeiske innsjøer og forekommer også i de minst salte delene av Østersjøen. M. salemaai lever ute i de frie vannmassene i Østersjøen og finnes også i innsjøer på De britiske øyer, Sør-Skandinavia, Karelen og videre østover til kysten av Nord-Sibir. M. segerstralei har en sirkumpolar utbredelse langs kystene av Nordishavet og forekommer også i innsjøer i dette området. M. diluviana er en ferskvannsform i tidligere nedisete deler av Nord-Amerika.[1]
De fire artene i Det kaspiske hav har tilpasninger til å leve på dypt og kaldt vann i denne brakkvannsinnsjøen. Fire andre arter har en marin, sirkumpolar utbredelse i Nordishavet: M. oculata, M. nordenskioldi, M. segerstralei og M. polaris.[2][3]
World Register of Marine Species oppgir følgende arter:[4]
I Norge forekommer M. mixta og M. oculata i saltvann, M. nordensskioldi og M. segerstalei i brakkvann, og M. relicta og M. salemaai i ferskvann. Det kan tenkes at M. polaris forekommer i drivisen ved Svalbard, selv om den aldri er funnet.[5]