Nahman Avigad | |||
---|---|---|---|
Født | Nachman Reiss 25. sep. 1905[1][2] Zavaliv | ||
Død | 28. jan. 1992[1][2] (86 år) Jerusalem | ||
Beskjeftigelse | Antropolog, kunsthistoriker, arkeolog, pedagog | ||
Utdannet ved | Det hebraiske universitetet i Jerusalem | ||
Nasjonalitet | Israel | ||
Gravlagt | Har HaMenuchot | ||
Utmerkelser | Bialik-prisen (1954) Israel-prisen (1977)[3] Percia Schimmel Prize (1979)[4] | ||
Fagfelt | Arkeologi | ||
Doktorgrads- studenter | Ronny Reich Ora Negbi | ||
Nahman Avigad (hebraisk:נחמן אביגד) (født 25. september 1905 i Zawałów i Galizien i Østerrike-Ungarn, død 28. januar 1992) var en israelsk arkeolog.
Avigad ble født i Zawałów i det sentraleuropeiske Galizien i datidens Østerrike-Ungarn, nå Zavaliv i Ukraina.
Avigad studerte arkitektur i Brno i dagens Tsjekkia. Han emigrerte til Palestina i 1926 og giftet seg med Schulamit Avigad (født Levin) i 1928. Avigad jobbet på den tiden i Beth Alpha-synagogen og i Hamat Gader-synagogen.
Avigad fikk ph.d.-graden i 1952, på et arbeide om gravene i Kedrondalen ved Jerusalem. Han underviste ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem fra 1949 til han pensjonerte seg i 1974.
Avigad administrerte utgravningen ved Beit She'arim i begynnelsen av 1953.
I 1969 fikk Avigad en forespørsel om å sette i gang og lede utgravninger av Det jødiske kvarter i Gamlebyen i Jerusalem som var blitt ødelagt under den arabisk-israelske krigen i 1948. Funnet var det som var antatt å være den første skildringen av menorah.[trenger referanse]
Avigad publiserte tekster innen mange emner. Ifølge Frank Moore Cross, var Avigad «Israels mest eminente epigrafiker i sin generasjon, og en av de største rollene inne hebraisk og jødisk epigrafi».[trenger referanse]