Nalassus

Nalassus
Nalassus dryadophilus
Nomenklatur
Nalassus
Mulsant, 1854
Synonymi
Cylindronotus Agassiz, 1846, ikke Faldermann, 1837, Horistelops des Gozis, 1910, Orphelops des Gozis, 1910, Helopocerodes Reitter, 1922, Helopondrus Reitter, 1922, Caucasonotus Nabozhenko, 2000, Nipponalassus Nabozhenko & Ando, 2018
Populærnavn
skyggebiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieTenebrionidae[2]
Økologi
Antall arter: ca. 70
Habitat: terrestrisk, de fleste i tørre miljøer
Utbredelse: holarktisk
Inndelt i

Nalassus er en slekt av skyggebiller.

Middelsstore (gjerne ca. 10 millimeter), avlangt-ovale, ofte blankt svarte skyggebiller med trådformede antenner.

Skyggebillene har utpregede tilpasninger til å overleve i tørre miljøer, med meget tykk, vanntett kutikula og velutviklede ekskresjonsorganer (malpighiske rør) som tar vare på det aller meste av fuktigheten. De fleste av artene lever da også i tørre omgivelser, men det finnes også arter som lever blant annet i sopp. Stort sett lever skyggebillene av ulike slags dødt plantemateriale. Et karakteristisk trekk ved denne gruppen er at de gjerne spiller døde, med antennene strakt forover og bein krøllet tett inntil kroppen.



.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Slekten har en holarktisk utbredelse.



.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Liste over artene

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 17. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata