Nemozoma | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Nemozoma Latreille, 1804 | |||
Synonymi | |||
Nemosoma Latreille, 1809, Nematosoma Agassiz, 1846, Nemosomia Reitter, 1876, Cylidrella Sharp, 1891, Sturmia Ragusa, 1892, Pseudalindria Fall, 1910, Aponemosoma Lepesme & Paulian, 1944, Paranemosoma Lepesme & Paulian, 1944 | |||
Populærnavn | |||
smalgnagbiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Overfamilie | Gnag- og maurbiller[2] | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 23, én i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, i død ved, sopp eller lagrede matvarer | ||
Utbredelse: | Holarktisk | ||
Inndelt i | |||
Nemozoma er en slekt av gnagbiller som lever i død ved, på råtnende plantedeler, i lagrede matvarer eller på sopp. Larvene er rovdyr. Disse billene varierer sterkt i kroppsform, fra lange og tynne til brede og flate, og det er ikke lett å se at de ulike slektene er beslektet med hverandre. Flere av de norske artene er knyttet til urskog og derfor sterkt truet i dag.[1]
Middelsstore, lange og smale gnagbiller. Slekten kjennes lett fra de fleste andre på sin smale kroppsform.
Man regner med at larvene til disse billene er rovdyr, og de kan finnes i mange ulike habitater. De har svært kraftige kjever og kan gnage ganger i ganske hard ved eller andre materialer. De lange og tynne artene, for eksempel smalgnagbille Nemozoma elongatum, lever i andre borende insekters ganger.