Neobellamira | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Neobellamira Swaine & Hopping, 1928 | |||
Populærnavn | |||
Blomsterbukker | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Trebukker | ||
Underfamilie | Blomsterbukker | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 1 | ||
Habitat: | i eller ved skog, larvene i død ved | ||
Utbredelse: | Nord-Amerika | ||
Inndelt i | |||
Neobellamira er en slekt av biller som hører til underfamilien blomsterbukker i den artsrike familien trebukker.
En middelsstor (ca. 15-17 millimeter), slank, gulbrun og svart trebukk. Oversiden er fint hårete. Hode og pronotum er svarte, antenner, bein og dekkvinger gulbrune. Antennene er tynne, nesten så lange som kroppen. Pronotum er klokkeformet. Dekkvingene er avsmalnende bakover, litt timeglass-formede (utvidet igjen mot spissen). De når ikke til bakkroppsspissen. Beina er middels lange, lårene litt fortykkede.
Larvene utvikler seg i død ved. Utviklingen tar gjerne minst to år. De voksne billene, som oftest er aktive midt på sommeren, besøker gjerne blomster, særlig skjermplanter og andre planter med hvite, åpne blomster. Dette gjelder dog ikke alle artene. Blomsterbukkene er livlige insekter i motsetning til de fleste andre trebukker som virker ganske trege. Ulikt de fleste andre blomsterbukker er de også aktive on natten og kommer da til lys.
Arten er utbredt i Oregon og California.