Neohedobia | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Neohedobia Fisher, 1919 | |||
Populærnavn | |||
maskeborebiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Overfamilie | Bore- og hettebiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 1 | ||
Habitat: | terrestrisk, i død ved og lagrede matvarer | ||
Utbredelse: | Nord-Amerika | ||
Inndelt i | |||
Neohedobia er en slekt av middelsstore, vedborende biller.
En middelsstor, avlang, sylindrisk, mørk borebille. Kroppen er kledt med fine, lyse hår. Hodet er kort og bredt med rundede fasettøyne, dekket av pronotum sett ovenfra. Antennene er trådformede, nokså lange. Pronotum er hetteformet, dekkvingene jevnbrede, noe bredere enn pronotum.
De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.
Arten er kjent fra det sørøstlige USA (Texas).