Nicholas Onuf | |||
---|---|---|---|
Født | 1941![]() | ||
Beskjeftigelse | Statsviter ![]() | ||
Nasjonalitet | USA[1] |
Nicholas Greenwood Onuf er professor i internasjonale relasjoner i statsvitenskap ved Florida State University. Han er kjent for publikasjonen World of Our Making i 1989. I denne boken utvikler han på en systematisk måte en teoretisk posisjon som kalles konstruktivisme. Han regnes av mange som om ikke den første konstruktivist, så blant avantgarden i moderne konstruktivistisk tradisjon.[2]
Onuf studerte til bachelorgrad ved Johns Hopkins University 1963, til mastergrad ved Yale University 1965, og avla sin doktorgrad ved Johns Hopkins University 1967[3]. Siden har han undervist ved Georgetown University, American University, Princeton, Columbia, University of Southern California, Pontifícia Universidade Católica do Rio de Janeiro og Kyung Hee-universitetet i Korea.[4]
Onuf trekker veksler til filosofi, lingvistikk og sosiologi i sine arbeider. Kjernen i Onufs teori er regler og språk.[trenger referanse]
Onuf har som intensjon å gjøre studiet av internasjonal politikk (IP) til en deltagende part i sosialteori, og dermed lokalisere IP innen et operativt paradigme av det politiske samfunnet. Konstruktivisme skal appellerer til alle sosiale subfelt. Dermed mener Onuf at konstruktivismen har potensial til å bringe sammen fenomener som innen dagens IP paradigme synes urelaterte.
Teorien har følgende resonnement:
Onufs regelorienterte konstruktivisme har som mål å utvikle en forståelse hvis samfunnets medlemmer får mulighet til å revurdere språket og reglenes funksjon, og dermed utvikle nye retningslinjer for internasjonal politikk.
Menneskenes interessegrupper og sosiale strukturer konstituerer hverandre gjennom språklige handlinger som konstruerer sosiale regler. Alle interaksjoner kan derfor bli analysert i henhold til reglene de ulike agentene maner frem eller utfordrer gjennom sine språklige handlinger.
Regler gir agenter handlingsmuligheter. Reglene gir oss valg. De gir oss innsikt i hvem vi er og hvem andre er. Videre forteller de oss hva som er aksepterte sosiale mål, og til slutt forteller de oss hvordan vi skal handle.
Praksis eller språklige handlinger er resultatet av hvordan mennesker forholder seg til regler. For eksempel kan vi velge å etterfølge, bryte, endre eller eliminere regler.
Stabile regler og stabile praksiser skaper institusjoner, som igjen omdanner individer til agenter. Reglene og praksisen former på den måten omgivelsene hvor vi som agenter forfølger sosiale mål.
Stabile regelmønstre, institusjoner og uintenderte konsekvenser konstituerer et sosialt arrangement. Internasjonale relasjoner er i henhold til Onufs perspektiv et sosialt arrangement med mange motstridende og konkurrerende institusjoner – som inkluderer sikkerhetsdilemmaer, sikkerhetsfellesskap og kollektive sikkerhetsspørsmål.