Nicobium

Nicobium
Nomenklatur
Nicobium
LeConte, 1861
Synonymi
Neobium Mulsant & Rey, 1864
Populærnavn
stripeborebiller[1]
dødningeur, veggesmeder, mit
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieBore- og hettebiller
Økologi
Antall arter: 5
Habitat: terrestrisk, i død ved
Utbredelse: alle verdensdeler, mange knyttet til mennesker
Inndelt i


Nicobium er en slekt av små, ofte vedborende biller. Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore biller, mange har sylindrisk kroppsform, men dette varierer mye. Som oftest brunlige på farge, kroppen ofte helt eller delvis dekket med skjell. De artene som borer i ved er gjerne sylindriske, og brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet og dekker hodet som en hette – dette er et trekk man finner hos mange treborende biller, for eksempel hettebiller (Bostrichidae) og barkbiller (Scolytinae). Hodet er vanligvis lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde eller ovale, ikke oppdelt. Antennene varierer mye i form – de kan være lange og perlekjedeformede (tyvbiller), korte og tynne, eller mer eller mindre kølleformede. De består av 9-11 ledd. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis høyt hvelvet, ofte med tydelige knøler eller furer. Hos de fleste er det omtrent så bredt som dekkvingene, men av og til bare halvparten så bredt. Dekkvingene er oftest parallellsidige, men danner en oval til kulerund form hos tyvbiller (Ptininae). De er vanligvis matte, ofte med mønster dannet av skjell, av og til med rekker av grove punktgroper. Beina er forholdsvis lange og slanke, og kan foldes tett inntil kroppen.

Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.

Arter som skader treverk

[rediger | rediger kilde]

Mit er et navn på biller av familien tyvbiller og borebiller (Anobiidae) som gjør skade på treverk. Dette navnet brukes særlig på Vestlandet, noen steder kaller man dem også for mott, et navn som også blir brukt på sommerfugler av familien Pyralidae. Den arten som oftest gjør skade, er stripet borebille (Anobium punctatum). Billene kan gjøre alvorlig skade, særlig på eldre hus og møbler. "Markhull" i treverk og møbler er som oftest forårsaket av disse billene. Andre norske navn er «dødningeur», «veggesmeder» og «tremark».

Stripet borebille (Anobium punctatum) er den viktigste skadegjøreren på bygningstømmer og møbler i Norge. Den etterlater seg ca. 2 mm store flyvehull når billene kryper ut. Hus som blir angrepet bør gasses, mindre gjenstander kan man fryse.


Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020. 


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata