Niptus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Niptus Boieldieu, 1856 | |||
Populærnavn | |||
tyvbiller | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | tyvbiller og borebiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 11 én i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, ofte innendørs | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler, mange knyttet til mennesker | ||
Inndelt i | |||
Niptus er en slekt av tyvbiller og borebiller. Tidligere ble de regnet som en egen familie (Ptinidae). Disse billene kan treffes utendørs for eksempel i gamle fuglereir, men de er mest vanlig inne i hus der de spiser ulike slags lagrede varer. De kan gjøre noe skade, særlig dersom de kommer i kjøkkenskap og lignende. Disse artene stammer gjerne fra varme områder, men er i dag spredt over store deler av jorden.
Små biller, halvblanke, kroppen mer eller mindre kledt av skjell, kan ha en litt gyllen farge. Fargene er varierer fra gyllen gul til mørkere rødbrun. Den bakre delen av kroppen er rund, som gjør at billen blir noe edderkopplignende.
Ulikt de fleste andre tyvbiller og borebiller er antennene lange og perlekjede-formede. Brystskjoldet er mye smalere enn dekkvingene, som har tydelige skuldre. Beina virker ofte litt lange og derfor kan tyvbiller ligne på små edderkopper.
Det er ofte stor forskjell på kjønnene, hunnene er større og rundere enn hannene, og har kortere antenner.
Tyvbillene kan spise mange ulike matvarer, også tekstiler, men blir sjelden så tallrike at de gjør stor skade. Disse billene trives best i et fuktig miljø og treffes derfor oftere i fjøs og lagerbygninger enn i bolighus.
Messingtyvbillen (Niptus hololeucus) kan gjøre skade innendørs, men er mindre vanlig enn Ptinus-artene.
Navnet er et anagram av Ptinus.