Ola Skjåk Bræk | |||
---|---|---|---|
Født | 4. feb. 1912[1] Eidsvoll | ||
Død | 26. des. 1999[1] (87 år) Trondheim | ||
Beskjeftigelse | Politiker, bankier, jurist | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Ektefelle | Ingeborg Skjåk Bræk (1938–1999) (avslutningsårsak: personens død)[1] | ||
Barn | Lise Skjåk Bræk Gudmund Skjåk-Bræk | ||
Parti | Venstre[2] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden (1976)[2] |
Ola Skjåk Bræk (født 4. februar 1912 på Eidsvoll, død 26. desember 1999 i Trondheim) var en norsk bankmann og politiker (Venstre).[3][4]
Han var industriminister i Lars Korvalds regjering i perioden fra 18. oktober 1972 til 16. oktober 1973. Han representerte Venstre i samlingsregjeringen. Som industriminister sto han sentralt i forhandlingene med EU om en handelsavtale og utformingen av norsk energipolitikk.
Den eneste straffen banksjefene får for å sløse bort andres milliarder er en kraftig lønnsøkning. Av og til spør jeg meg om det burde være straffbart å være dum.
Ola Skjåk Bræk[4]
Bræk var varamedlem for Venstre fra Møre og Romsdal til Stortinget i perioden fra 1965-1969 og 1973-1977.[5] Han tok cand.jur. i 1935, og han var banksjef i Ålesunds nye Kreditbank og Sunnmørsbanken i perioden fra 1950 til 1979. Han var i 1950 landets yngste banksjef. Han ivret for å bedre samferdselen på Nordvestlandet blant annet med veianlegg Stranda-Hellesylt (fylkesvei 60) og Sjøholt-Stordal (fylkesvei 650), samt tunnel til Brattvåg. Hans viktigste tiltak var å få i stand bompengefinansiering av Herøybruene.[5]
I 1976 ble han kommandør av St. Olavs Orden for samfunnsnyttig virke. Han var gift med fredsaktivisten Ingeborg Skjåk Bræk født Wergeland. Han var far til tekstilkunstneren Lise Skjåk Bræk[4] og professor i biokjemi Gudmund Skjåk-Bræk.[6]