Olaf Broch | |||
---|---|---|---|
Født | 4. aug. 1867[1][2][3][4] Horten | ||
Død | 28. jan. 1961[1][2][3][4] (93 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, dialektolog, professor, oversetter, slavist, phonetician | ||
Søsken | Hjalmar Broch Lagertha Broch Nanna Broch Erling Broch | ||
Barn | Olaf Anton Broch | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Sovjetunionens vitenskapsakademi Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Serbias vitenskaps- og kunstakademi | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1906) | ||
Olaf Broch (1867–1961) var en norsk språkforsker og slavist, og professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo.
Broch er i ettertid fremfor alt kjent for sitt arbeid med russenorsk språk. Dette arbeidet ble utgitt i Norsk tidsskrift for sprogvidenskap i 1927. I samtiden var han imidlertid mest kjent som forfatteren av det som lenge var standardverket innenfor slavisk fonetikk, fra 1911. Broch skrev også om norsk, bl.a . om norsk intonasjon.
Olaf Broch er grandonkel til Ingvild Broch, som sammen med Ernst Håkon Jahr tok opp sin slektnings arbeid med russenorsk.