Olav Anton Thommessen

Olav Anton Thommessen
Født		16. mai 1946[1] (78 år) Oslo (Norge)
Beskjeftigelse		Komponist, professor, musikkforsker, librettist
Utdannet ved		Indiana University Westminster Choir College
Far		Knut Thommessen
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Nordisk råds musikkpris (1990)
Sjangre/ former		Opera

Olav Anton Thommessen (født 1946) er en norsk komponist.

Familie og oppvekst

Thommessen er sønn av ambassadør Knut Thommessen (1911–1981) og fulgte farens omflakkende diplomatvirksomhet. Hans oldefar var den kjente gynekologen Max Saenger.

Utdannelse og karrière

Thommessen studerte ved Westminster Choir College og Indiana University i USA og tok bachelorgrad i komposisjon i 1969. Han studerte deretter med Piotr Perkowski i (Warszawa i 1970, og under Werner Kaegi og Otto Laske i Utrecht 1971–1972.

Han ble lektor i 1973 ved den nystartede Norges musikkhøgskole, førsteamanuensis i 1977 og professor i 1994. Han ble emeritert fra professorstillingen i 2014.^[2]

Virke som komponist

Thommessen har en stor produksjon som komponist, særlig fra 1970- og 1980-årene. Han benytter et til dels radikalt tonespråk, men som også griper tilbake til klassiske modeller. Han har påvirket synet på moderne musikk gjennom sitt virke som lærer for musikkstudenter og sitt arbeid for å spre informasjon om nyere norsk musikk.^[3]

Fra 1972 gjorde Thommessen seg mer og mer gjeldende som komponist med fremførelser ved festivaler og kjente orkestre: Litt lyd ble uttatt til ISCM - Verdensmusikkdager i London i 1972, Opp-Ned urfremført av Oslo Filharmoniske Orkester i 1973 og Gjensidig fikk Samtida Musiks Kvalitetspris og ble fremført ved Festspillene i Bergen i 1973. Etter dette gjennombruddet fikk Thommessen en rekke bestillinger. Stabsarabesk, En Plakatopera, Maldoror, Det Hemmelige Evangeliet, Overtonen, Et Konsertkammer er viktige verk fra denne perioden, samt en tidlig utgave av Hermafroditen, fremført ved Vadstena-Akademin i 1976.^[4]

På begynnelsen av 1980-tallet begynte Thommessen å benytte kjent stoff og sitater som utgangspunkt for noen av sine verker. De første verkene tilhørende hans helaftens konsert-opera Et Glassperlespill ble til: Fra et Glassperlespill, med temaer fra Beethoven og Verdi, urfremført av Oslo Filharmoniske Orkester i 1980, Makrofantasi over Grieg's a-moll av Bergen Filharmoniske Orkester i 1981 og Beyond Neon av The Minnesota Symphony Orchestra i 1982. Gjennom Prisme ble komponert i 1983. Som festspillkomponist i Bergen i 1985 fikk han bl.a. fremført klaververket EingeBACHt og den endelige versjon av operaen Hermafroditen, som Kungliga Svenska Operan hadde urfremført i Stockholm tidligere på året. Samme år ble scenemusikken til Romeo og Julie skrevet til åpningsforestillingen ved Det Norske Teaterets nybygg, The Emerald Tablet urfremført på Høvikodden og Gnostic Fragments og The Phantom of Light ble bestilt av Svenska Rikskonserter.

I løpet av siste halvdel av 1980-tallet skrev Thommessen en rekke større verk: trompetkonserten The Second Creation, operaen Hertuginnen dør, bratsjkonserten Ved Komethodet, synthesizerkonserten Fra Oven og orgel og cellokonserten Gjennom Prisme. Dette førte til flere priser: Kritikerprisen for 1987. Familien Wilhelm Hansens Legat (1987), Lindemanprisen for 1989. For Gjennom Prisme mottok han Årets Verk 1989 i Norsk Komponistforening, en 2. Pris ved Rostrum i Paris og Nordisk råds musikkpris 1990.^[5]

I 2005 ble Thommessens konsertopera Et Glassperlespill fremført i sin helhet for første gang. Verket består av seks selvstendige enkeltverker som til sammen danner en helaftens «konsertopera»: Prolog, Makrofantasi over Griegs a-moll, Hinsides Neon, Koralsymfoni over Beethovens 8. symfoni, Gjennom Prisme og Aposteose.^[6]

Blant Thommessens nyere verk kan nevnes kammeroperaen Kristi Brud (2012), Tuba Mirum (2012), Felix Remix, strykekvartett nr. 4 (2014) og A symphonic scherzo for strings and orchestra (2015).

Thommessen har vært medlem av styret for Ny Musikk, Norsk Komponistforening og Statens Musikkråd, og var med på å starte Norsk Musikkinformasjon der han var styreformann 1979–85.

Thommessen har deltatt i flere debatter om musikkfaget og estetikk. Et brev han skrev til sin tidligere student Marcus Paus i 2006 ble i 2013 utgitt som operamonolog av Paus under tittelen Læreren som ikke ble og hadde premiere under Oslo Operafestival samme år; Thommessen ble identifisert av Paus som librettisten bak verket i 2015.^[7] Verket ble utgitt på platen Requiem/Trisyn/Læreren som ikke ble (2021) med verk av Marcus og Ole Paus.^[8]

Priser og hedersbevisninger

• 1985 – Festspillkomponist ved Festspillene i Bergen
• 1989 – Lindemanprisen
• 1989 – Årets Verk fra Norsk Komponistforening
• 1989 – Edvard-prisen i klassen samtidsmusikk – større verk for BULLseye
• 1990 – Nordisk råds musikkpris for Gjennom prisme
• 1995 – Festspillkomponist ved Festspillene i Nord-Norge
• 2002 – Medlem av det svenske Kungliga Musikaliska Akademien
• 2010 – Fegerstenprisen^[9]
• 2016 – Nominert til Spellemannprisen 2016 i klassen TONOs komponistpris for The Hermaphrodite utgitt av Oslo Sinfonietta
• 2023 – Nominert til årets verk fra Norsk Komponistforening for Fra Nijinskis Dagbok^[10]

Produksjon

Verkliste (utvalg)

• Litt lyd for kor og orkester, op. 8, 1971
• Opp-Ned for orkester, op. 13, 1972–73
• Gjensidig for to stemmer og instrumenter, op. 14, 1973
• Stabsarabesk for blåsere, op. 15, 1974 (orkesterversjon ved A. Bukkvoll, Barbaresk, op. 15b, 1977) + (Brassbandversjon ved Ørjan Matre)
• Hermafroditen, ballettopera, op. 18, 1970/80
• Stabat mater speciosa for kor, op. 28, 1977
• En plakatopera for musikk for sjustemmig kor og orkester, op. 32, 1978
• Melologer og monodramaer. En ordløs kammeropera, op. 32, no. 2, 1979/82
• The Second Creation. An orchestral drama for trumpets, op. 32 nr. 4, 1988
• Et glassperlespill. Neo-rococo borgerromantikk: En helaftens konsertopera for kor, klaver, horn, cello, orgel og orkester, op. 34 nr. 2, 1979–82
• Ekko av et ekko for vokalsolo, fløyte, klaver og slagverk, op. 36 nr. 2, 1980
• Makrofantasi over Griegs a-moll, op. 39 nr. 1, 1980
• Beyond Neon. Post-commercial Sound Sculptures for horn og symfoniorkester, op. 41
• Gjennom prisme. En dobbelkonsert for cello, orgel og orkester, op. 44 nr. 1, 1982/83
• EingeBACHt. InnBACHt parafrase over Toccata i G-dur, første sats for klaver, op. 47 nr. 1, 1984
• L'éclat approchant for synthesizer og kammerorkester, op. 52 nr. 1, 1986
• Hertuginnen dør. En skrekkopera, op. 56 nr. 1, 1987
• The Phantom of Light. A Miniature Concerto for cello og to blåsekvintetter, op. 62 nr. 1, 1990
• Edda-Da. Monodrama for skuespiller og pianist, op. 63a, 1991
• Ved Komethodet, orkesterdrama for bratsj, engelsk horn, altstemme, kor og orkester, op. 64 nr. 4, 1993–94
• Kassandra. Eit konsertdrama for skodespelarinne med orkester, op. 69, 1996
• Music for Vandals for 13 treblåsere og kontrabass, op. 76, 1998
• Corelli Machine for strykere, op. 82, 2002
• Veslemøy synsk – en GRIEGsk musi-collage over Arne Garborgs HAUGTUSSA for mezzosopran og klaver, 2007
• Motett over Wergeland (2008)
• Smykke eller saga : Pianokonsert nr. 3 (2009)
• Kristi Brud (2012)
• Tuba Mirum (2012)
• Felix Remix, strykekvartett nr. 4 (2014)
• A symphonic scherzo for strings and orchestra (2015)
• Purpose: For symphonic wind orchestra (2015)

Diskografi

• Bjørn Sagstad, Ila Brass Band, Klang (!) (2012)
• Ernst Simon Glaser, Zvezdochka in orbit (2012)
• Forsvarets Stabsmusikkorps, A Tribute to the Northern Winds (2011)
• Veslemøy synsk (2011)
• Oslo-filharmonien, Peter Herresthal, Bull's Eye ; Please accept my ears ; Cantabile (2006)
• Corelli Machine (2006)
• Einar Henning Smebye, Guri Egge, Songs from the Last Century (2006)
• Christian Eggen, Oslo Sinfonietta, Norges Musikkhistorie - Bind 5 (2001)
• Kyberia, Navigations (2000)
• Peter Herresthal, Partita für Paul 1. sats (1998)
• Peter Herresthal, Please Accept my Ears! (1998)
• Jeg er flerspors - variasjoner over Olav Anton Thommessen (1998)
• Håkon Austbø, Juni Dahr, Edda-Da (1995)
• Oslo Sinfonietta (1993)
• Gaute Vikdal, Skygger (1992)
• Frode Thorsen (1991)
• Ensemble K 4 Live at Henie-onstad Art Center (1990)
• Frantisek Veselka, New Norwegian Violin Music, Vol.II (1990)
• Frantisek Veselka, New Norwegian Violin Music, Vol.I (1990)
• Oslo-filharmonien, A Glass bead from above (1990)
• Jeunesses Musicales World Orchestra, Scandinavian Tour 1988 (1988)
• Geir Henning Braaten, Norwegian Pianorama (1984)

Referanser

1. Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6j16h69, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. (no) «Olav Anton Thommessen» i Store norske leksikon.
3. Idar Karevold i Norsk biografisk leksikon
4. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. august 2016. Besøkt 21. september 2016. 
5. http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2002070913213185861753
6. http://www.ballade.no/sak/et-eget-arhundre-olav-anton-thommessen-et-glassperlespill/
7. En «riktig» stil?, Ballade
8. Requiem/Trisyn/Læreren som ikke ble (2021)
9. «Stor musikkpris til Olav Anton Thommesen – www.ballade.no 1. november 2010». Arkivert fra originalen 6. november 2010. Besøkt 17. desember 2010. 
10. «Bli kjent med de 20 utvalgte til Årets verk 2022». komponist.no. 1. desember 2022. Besøkt 21. mai 2023. 

Eksterne lenker

• Olav Anton Thommessens nettside
• Olav Anton Thommessens verkliste^{[død lenke]} fra NB noter
• På komponistloftet hos Olav Anton Thommessen – NRK-opptak fra Nasjonalbibliotekets arkiver
• Alexander Z. Ibsen: «Tonal provokasjon» Arkivert 16. mars 2015 hos Wayback Machine., minervanett.no 4. mars, 2015