Oliver Postgate | |||
---|---|---|---|
Født | 12. apr. 1925[1]![]() Hendon | ||
Død | 8. des. 2008[2][3]![]() Broadstairs | ||
Beskjeftigelse | Animatør, dukkespiller, skribent, selvbiograf, blogger, filmregissør ![]() | ||
Utdannet ved | Kingston University | ||
Far | Raymond Postgate | ||
Mor | Daisy Postgate[4] | ||
Søsken | John Postgate | ||
Barn | Daniel Postgate | ||
Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
IMDb | IMDb |
Oliver Postgate (født 12. april 1925 i Hendon, død 8. desember 2008 i Broadstairs) var en britisk dukketeaterskaper og barne-TV-produsent, kjent for serier som Tøffe, det lille lokomotivet, Romlingane og Bagpuss.[5][6][7]
Han var sønn av redaktøren Raymond Postgate, sønnesønn av latin-professoren John Percival Postgate, dattersønn av politikeren George Lansbury, og gjennom moren også søskenbarn med skuespilleren Angela Lansbury. Han gikk på privatskoler som barn, og ble i 1942 innrullert i Home Guard mens han studerte ved Kingston College of Art. Han søkte om fritak fra militærtjeneste, og tjenestegjorde med gårdsarbeid under krigen, etter at han først hadde sittet tre måneder i fengsel.[8] Etter krigen var han i Røde korstjeneste i den okkuperte sonen i Tyskland.
Gjennom 1940- og 1950-årene hadde han ulike jobber, og tok også skuespillerutdanning.
Han giftet seg i 1957 med Prudence Myers. Hun hadde tre sønner fra før, og de fikk tre barn sammen. Etter at han ble enkemann i 1982 var han samboer med Naomi Linnell.
Selvbiografien Seeing Things utkom i 2000.[9]
Oliver Postgate was one of a handful of pioneers who turned children's television into an art form and whose legacy is a warm nostalgia felt by grown-ups today.
Minneord i The Independent[10]
Postgate etablerte produksjonsselskapet Smillfilms i 1959, sammen med Peter Firmin, etter at de to først hadde samarbeidet om Alexander the Mouse i 1957.[11] Serien om Ivor the Engine (Tøffe, det lille lokomotivet) ble produsert fra 1959, og etterhvert laget de også flere serier som dels er klassikere i Storbritannia, og dels også er kjent i andre land. Serien om Bagpuss, som de laget i 1973, ble i 1999 kåret til «The Best Ever BBC Children's Programme».[8] Selskapets beste år var 1960- og 1970-tallet.[12]
Han hadde fortellerstemmen på flere av selskapets produksjonen, og ble med det en kjent og kjære stemme i Storbritannia. Da han døde i 2008, oppsto en bølge av nostalgisk takknemlighet.[13]