«On the Sunny Side of the Street» er en amerikansk sang fra 1930 med melodi av Jimmy McHugh og tekst av Dorothy Fields. Den ble introdusert i Broadway-musikalen Lew Leslie's International Revue med Harry Richman og Gertrude Lawrence.[1]
Den engelske originalteksten gjengis i litt ulike versjoner. Frank Sinatra spilte den inn i følgende form:[2]
Omkring 1966 spilte Gene Kelly inn en coverversjon på plate, med en noe endret tekst:
Steve Allen antyder i sin kriminalroman The Talk Show Murders fra 1982 at sangen viser til «passing» – muligheten for at lyshudete svarte passerer som hvite.
Tommy Dorsey and the Sentimentalists spilte i 1945 inn melodien i et arrangement som senere har blitt toneangivende.
Etter å ha blitt en jazzstandard ble sangen spilt (vanligvis som instrumental) av blant andre Louis Armstrong, Count Basie, Dave Brubeck, Erroll Garner, Dizzy Gillespie, Benny Goodman, Earl Hines, Ted Lewis og Art Tatum.
Den velkjente versjonen med Dizzie Gillespie, Sonny Rollins og Sonny Stitt ble utgitt på albumet Sonny Side Up i 1957.
Frankie Laine hadde en hit med sin innspilling. Sangen ble også spilt inn på plate av andre ledende vokalister, som Nat King Cole, Ella Fitzgerald, Judy Garland, Frank Sinatra, Keely Smith og Jo Stafford.
Barnegruppen Sharon, Lois & Bram spilte inn en versjon som ble utgitt på deres hitinnspilling Sing A to Z i 1990. De fremførte nummeret i sin populære og kritikerroste TV-serie Sharon, Lois & Bram's Elephant Show. Sangen var med i siste episode av sesong fire i 1987; episoden hadde tittelen Band on the Run.[3]
I 1994 sang Barry Manilow en coverversjon på sitt album Singing With The Big Bands, en innspilling med The Tommy Dorsey Orchestra.
I 1995 fremførte Steve Tyrell en versjon av sangen på soundtracket til filmen Brudens far 2 (Father of the Bride II).
I 2003 spilte Cyndi Lauper inn en versjon med anstrøk av zydeco. Den ble utgitt på hennes album med standard-og coverlåter, At Last.
Finn Bø skrev en norsk tekst til melodien i 1932, og ga sangen tittelen Violen sørger. Den norske tittelen har senere blitt gjengitt som «Violen/Fiolen sørger for mig/meg».[4] I sin bok «Jeg tar mig den frihet» skriver Finn Bø at sangen ble fremført av Ernst Rolf på Chat Noir i 1932, og at teksten handlet om Ernst Rolfs eget liv.[5]
År | Sangtittel | Albumtittel | Artist | Tekstforfatter | Platetype | Platemerke og katalognummer |
---|---|---|---|---|---|---|
«Fiolen sørge for mig»[6] | Carsten Carlsens Danseorkester med refrengsang av Einar Rose | 78-plate | Odeon A 180340 D-4341 | |||
«Fiolen sørge for mig»[7] | Ernst Rolf | Finn Bø | 78-plate | Odeon A 180354 D-4355 | ||
1931 | «Fiolen sørger for mig»[8] | H. Herberth med orkester | Finn Bø | 78-plate | Parlophon[9] 41058 | |
1975 | «Violen sørger for meg» | Det går ingen veier tilbake | Jens Book-Jenssen | Finn Bø | Dobbelt-LP | Talent TLS 2014/2015 |