Oriano Quilici

Oriano Quilici
Født29. nov. 1929Rediger på Wikidata
Lucca
Død3. nov. 1998Rediger på Wikidata (68 år)
Bern
BeskjeftigelseKatolsk prest (1954–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1975–)
  • titulær erkebiskop (1975–)
  • apostolic nuncio to Guatemala (1981–)
  • apostolisk nuntius til Venezuela (1990–)
  • Apostolic Nuncio to Switzerland (1997–)
  • Apostolic Nuncio to Liechtenstein (1997–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia (1946–1998)
Kongedømmet Italia (1929–1946)

Oriano Quilici (1929–1998) var en italiensk katolsk erkebiskop og diplomat for Den hellige stol.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Prest

[rediger | rediger kilde]

Oriano Quilici ble presteviet den 8. desember 1954 av hjelpebiskop i Roma, erkebiskop Luigi Traglia.

Hans akademiske akkreditiver omfatter et diplom i teologi og filosofi fra Det pavelige gregorianske universitet og en doktorgrad i kanonisk rett fra Det pavelige Lateranuniversitet.

Han fullførte studiet ved Det pavelige diplomatakademi som forberedelse til en diplomatisk karriere i 1957, og gikk inn i Den hellige stols diplomatiske tjeneste den 1. august 1959. Hans tidlige posteringer var til te Costa Rica, Chile, Filippinene, Jugoslavia, New Zealand og Oseania og Sør-Korea, samt et opphold i Wien fra 1970 til 1975, hvor han fra 1971 var Den hellige stols permanente observatør for to internasjonale organer: Det internasjonale atomenergibyrå og FNs organisasjon for industriell utvikling.

Titulærerkebiskop, pro-nuntius til Den sentralafrikanske republikk og apostolisk delegat i Tsjad og Republikken Kongo

[rediger | rediger kilde]

Den 13. november 1975 utnevnte pave Paul VI ham til titulærerkebiskop av Tabla og til apostolisk pro-nuntius til Den sentralafrikanske republikk, og apostolisk delegat til Tsjad og Republikken Kongo. Kardinalstatssekretæren, erkebiskop Jean-Marie Villot, ordinerte ham til biskop den 7. desember samme år; medkonsekratorer var sekretæren for Kongregasjonen for folkenes evangelisering, erkebiskop Bernardin Gantin, og biskopen av Grosseto, Primo Gasbarri.

I juni 1977 motsto han Bokassa Ia påtrykk om at hans keiserkroning skulle finne sted med nærvær av pave Paul VI. Quilici forklarte Bokassa at paven var for gammel for en så lang reise og ikke ville være i stand til å delta i seremonien. Det beste Quilici kunne tilby Bokassa var å feire messe etter kroningsseremonien. Etter å ha mottatt Bokassas samtykke, tok Quilici kontakt med Den hellige stol og sørget for at paven ble representert av erkebiskop Domenico Enrici, som nylig hadde representert paven under kroningen til kong Juan Carlos I av Spania i 1975.

Nuntius til Guatemala

[rediger | rediger kilde]

Den 26. juni 1981 utnevnte pave Johannes Paul II ham til apostolisk nuntius til Guatemala.

Rett før pave Johannes Paul IIs besøk i Guatemala i 1983 beordret Guatemalas president Efraín Ríos Montt henrettelsen av seks dødsdømte. Msgr. Oriano Quilici prøvde å forhindre dette og protesterte etterpå for krenkelsen mot Den hellige stol, som hadde bedt om en gest av nåde. Ved andre anledninger reddet erkebiskop Quilicis intervensjoner og meklinger mange menneskeliv i Guatemala i løpet av diktaturets år.

Nuntius til Venezuela

[rediger | rediger kilde]

Quilici ble apostolisk nuntius til Venezuela den 11. juli 1990.

Nuntius til Sveits og Liechtenstein

[rediger | rediger kilde]

Den 8. juli 1997 ble han utnevnt til apostolisk nuntius til Sveits og Liechtenstein.

Rammet av kreft ble han innlagt på sykehus i en lengre periode på Inselspital i den sveitsiske hovedstaden Bern, og døde der den 2. november 1998.

Han ble gravlagt på kirkegården i San Pietro a Vico.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bquilici.html, lest 21. september 2024