Otto Bache | |||
---|---|---|---|
Født | 21. aug. 1839[1][2][3][4] Roskilde | ||
Død | 28. juni 1927[2][4] (87 år) København | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
Barn | Paulus Bache[5] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark[6] | ||
Gravlagt | Holmens kirkegård | ||
Utmerkelser | Thorvaldsenmedaljen (1872) | ||
Otto Bache (født 21. august 1839 i Roskilde, død 28. juni 1927 i København) var en svært produktiv dansk illustratør og kunstmaler.
Allerede som 11 åring ble Otto Bache tatt opp som student ved Kunstakademiet i København. Her ble han blant annet elev av den meget dyktige, nærmest frankofile professor Wilhelm Marstrand. I 1857 ble Bache, som avgangsbevis, kreert med akademiets store sølvmedalje.
I 1866 mottok Bache Akademiets Rejseunderstøttelse, og bega seg avsted til Paris. Hans læremester, professor Marstrand hadde allerede introdusert Bache for ideene om kolorering som rådet her. Bache ble da også i høy grad påvirket av det rådende kunstnermiljøet i Paris, og utviklet sitt maleriske foredrag i samme retning som dem. Hos Bache er det tydelige fremskritt å spore etter oppholdet i Paris i de kraftig utførte malerier Karreheste og Franske Omnibusheste i Stald (1867–68). Han fortsatte studiereisen til Italia, og straks han kom hjem i 1868 giftet han seg med Clara Charlotte Elise Haagensen.
Otto Bache valgte først å konsentrere seg om motiver fra dyrenes verden, men malte dessuten en rekke portretter og mindre figurbilder. Senere viet han seg til større historiske komposisjoner. For norske lesere er han nok likevel mest kjent som ukebladsillustratør gjennom det danske Illustreret Tidende.
Av Baches senere malerrier kan følgende arbeider fremholdes som spesielt vellykket:
Baches malerier røper sund og energisk utførelse og sans for gode fargevirkninger, hvor det kraftige fargene med suksess ble kombinert med detaljer av utsøkt finhet. Bache døde i sitt 89. år, sommeren 1927 og fant sin siste hvile på Holmens kirkegård.