Otto von Friesen | |||
---|---|---|---|
Født | 11. mai 1870[1][2][3] Kulltorps församling[1][2][3] | ||
Død | 10. sep. 1942[4][2][3] (72 år) Uppsala domkyrkoförsamling[4][2][3] | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, filolog, universitetslærer | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Uppsala universitet (1889–)[2] | ||
Barn | Sten von Friesen[5] Märta Bohlin[5] | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Uppsala gamle kirkegård (1942–)[6][7] | ||
Medlem av | Svenska Akademien[8] Kungliga Vetenskapsakademien Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Upplands Fornminnesförening och Hembygdsförbund (1918–1927)[2] | ||
Otto von Friesen (født 11. mai 1870 i Kulltorps socken i Jönköpings län, død 10. september 1942) var en svensk språkforsker, runolog og professor i svensk språk ved Universitetet i Uppsala fra 1906 til 1935.
Otto von Friesen var far til fysikeren Sten von Friesen (1907–1996).
Otto von Friesen var dosent i nordiske språk ved Universitetet i Uppsala fra 1897 og ekstraordinær professor i svensk språk fra 1906. I 1909 ble han ordinær professor.
Han arbeidet med nordisk lydhistorie, særlig fra eldre tider, samt runologi og paleografi. I tilknytning til Bernhard Salins arkeologiske undersøkelser hevdet han at runeskriften i hovedsak stammer fra en gresk kursivskrift.
von Friesen var medlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien fra 4. februar 1913.[9] 16. mai 1929 ble han medlem av Svenska Akademien og tok sete på stol nummer 9 den 20. desember samme år.[10]