Paul Hofhaimer | |||
---|---|---|---|
Født | 25. jan. 1459[1][2][3][4] Radstadt | ||
Død | 1537[5][6][7][8] Salzburg | ||
Beskjeftigelse | Organist, komponist | ||
Nasjonalitet | Østerrike | ||
Periode | Tysk renessanse | ||
Musikalsk karriere | |||
Instrument | Pipeorgel, orgel | ||
Paul Hofhaimer (1459–1537) var en østerriksk komponist og organist fra renessansen.
Hofhaimer var en svært talentfull improvisator, og mange samtidige skribenter, for eksempel Vadian and Paracelsus, holdt han for å være den beste organisten i sin tid. Hofhaimer og Heinrich Isaac var de eneste av tidens komponister fra det tyskspråklige området som fikk et ry i det øvrige Europa.
Hofhaimer kom fra en vel ansett musikerfamilie som også omfattet mange organister av lokal betydning. Han ble sannsynligvis utdannet ved hoffet til keiser Fredrik III av Det tysk-romerske rike. I 1478 er det dokumentert at han var aktiv ved hoffet til erkehertug Sigmund av Østerrike-Tyrol (1427–1496) i Innsbruck og i 1480 ble han Nikolaus Kronsdorfers etterfølger som kammerorganist. Samme år giftet han seg. Heinrich Isaac ble hoffkomponist noen år senere, så de to må med stor sannsynlighet ha kjent hverandre.
I 1489 ble Hofhaimer organist hos keiser Maximilian I av Det tysk-romerske rike samtidig som han passet sine plikter i Innsbruck. Etter å ha reist noen år flyttet han til Passau i 1498 og i 1507 til Augsburg der han kunne være i nærheten av Maximilian. I 1515 ble Hofhaimer adlet av Maximilian og kongen av Polen. Hofhaimers flyttet tilslutt til Salzburg hvor han var domorganist resten av livet.
Hofhaimer var berømt som en utmerket organist, orgellærer og ode-komponist. Han skrev sannsynligvis en mengde orgelverk, men lite er bevart. Det lille som finnes viser at han var dyktig til å komponere polyfone linjer rundt en cantus firmus, en teknikk som gjør at han regnes til tidens såkalte kolorister.
Komposisjonene hans ble mye brukt ved musikkundervisningen i de østerrikske latinskolene.