Paulo Vanzolini | |||
---|---|---|---|
Født | 25. apr. 1924[1][2][3] São Paulo[1] | ||
Død | 28. apr. 2013[1][2][3] (89 år) São Paulo | ||
Beskjeftigelse | Zoolog, komponist, herpetolog | ||
Utdannet ved | Universidade de São Paulo | ||
Nasjonalitet | Brasil | ||
Gravlagt | Consolação Cemetery[4] | ||
Medlem av | Academia Brasileira de Ciências | ||
Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet (1949)[5] Storkors av Den nasjonale fortjenstorden for vitenskap Den kulturelle fortjenstorden (2009) | ||
Paulo Emilio Vanzolini (født 25. april 1924 i São Paulo, død 28. april 2013 i São Paulo) var en brasiliansk vitenskapsmann og komponist.[6]
Han studerte medisin ved universitetet i São Paulo og tok eksamen i 1947. Deretter tok han en doktorgrad i zoologi ved Harvard i 1951 med en avhandling om ormeøgler. I tidrommet 1963–1993 var han direktør ved det zoologiske museet i São Paulo og bygde opp en av verdens betydeligste samlinger av krypdyr. Vanzolini har særlig forsket på mekanismene som gjør at nye arter oppstår og har videreutviklet en teori som først ble foreslått av den tyske ornitologen Jürgen Haffer. Artsrikdommen i den brasilianske mata atlântica skyldes ifølge Vanzolini at de stadige klimaendringene i pleistocen har ført til periodevis oppstykking av skogen, og nye arter har oppstått i disse refugiene.[7]
På 1950-tallet komponerte Vanzolini de populære sambaene «Ronda» og «Volta por cima». Han har også seinere komponert mange sanger, men det var først i 1981 at han utgav en plate der han selv spiller, Por ele mesmo.[6]
[Hentet fra Wikidata]