Per Oskar Andersen | |||
---|---|---|---|
Født | 12. jan. 1930[1] Oslo (Norge)[1] | ||
Død | 17. feb. 2020[1][2][3] (90 år) Bærum (Viken)[1] | ||
Beskjeftigelse | Professor, hjerneforsker | ||
Akademisk grad | Dr.med. (1960) | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | 6 oppføringer
Royal Society (2002–) (utenlandsk medlem av Royal Society)
Det Norske Videnskaps-Akademi (1975–) National Academy of Sciences (1994–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Kungliga Vetenskapsakademien (1992–) Academia Europaea (1989–) (tilknytning: AE section Physiology and Neurosciences)[4] Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1988–) | ||
Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1972) Utenlandsk medlem av Royal Society (2002)[5] Prix Plasticité Neuronale (1993) Kommandør av St. Olavs Orden (1997) | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Fagfelt | Storhjernebark, hippocampus, nevroanatomi, nevron |
Per Oskar Andersen (1930–2020) var en norsk lege og hjerneforsker som ble regnet som en pioner innen sitt fagfelt. Han var professor ved fysiologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
Andersen ble cand.med. i 1954 og tok en medisinsk doktorgrad 1960. Etter endt turnustjeneste ble han i 1958 ansatt som prosektor ved Anatomisk institutt, Universitetet i Oslo. I 1968 ble han førsteamanuensis og 1972 professor i nevrofysiologi ved fysiologisk institutt, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 2000.[6]
Han ble internasjonalt kjent for sine fysiologiske undersøkelser av nerveceller i hjernebarken hos pattedyr og de forbindelsene disse cellene har med hverandre. Hans forskning har særlig vært fokusert på nerveforbindelsene i de delene av sentralnervesystemet som er involvert i læring og hukommelse.
Andersen var blant annet veileder for de to nobelprisvinnerne i medisin May-Britt og Edvard Moser.[7]
I 1991 ble han innvalgt som medlem av den svenske Kungliga Vetenskapsakademien.[8] I 1994 ble han valgt inn som Foreign Associate i National Academy of Sciences i USA og i 2002 ble han tatt opp som medlem av The Royal Society i London.[9] Han var også medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
I 1997 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sin innsats for medisinsk forskning.[10]