Pertti Paasio
| Pertti Paasio | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Pertti Kullervo Paasio 2. apr. 1939[1][2]  Helsingfors | ||
| Død | 4. apr. 2020[3] (81 år) Åbo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Master of Social Science (1968) (utdannet ved: Åbo universitet)[4] | ||
| Utdannet ved | Åbo universitet (ukjent–1968)[4] | ||
| Far | Rafael Paasio | ||
| Barn | Heli Paasio | ||
| Parti | Finlands sosialdemokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | Finland | ||
| Utmerkelser | Kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden[5] Kommandør av Finlands løves orden[5] Storkorset av Isabella den katolskes orden (1989)[6] | ||
Pertti Kullervo Paasio (født 2. april 1939 i Helsingfors, død 4. april 2020) var en finsk sosialdemokratisk politiker. Han var partileder i Finlands socialdemokratiska parti fra 1987 til 1991 og var Finlands utenriksminister fra 1989 til 1991.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Paasio ble født i Helsingfors. Hans mor var Mary Regina Wahlman og hans far politikeren og avismannen Rafael Paasio.
Paasio giftet seg i 1967 med Kirsti Kaarina Johansson og de fikk fire barn. Blant disse var datteren Heli Paasio som ble innvalgt i riksdagen for sosialdemokratene i 1999.
Paasio tok en pol.mag. ved Åbo universitet i 1968.[7]
Paasio gjorde karriere som tjenestemann og tillitsvalgt i Åbo by. Han satt i Åbo stadsfullmektige 1965–1990 og igjen 2001–2008. Paasio ble innvalgt i riksdagen i 1975 men tapte sin plass i valget i 1979. Han kom tilbake i 1982 og satt så i riksdagen til 1996, da han i stedet ble innvalgt i Europaparlamentet, der han satt til 1999.
Paasio ble leder i den sosialdemokratiske riksdagsgruppen i 1984, og i 1987 ble han valgt til partileder etter Kalevi Sorsa.[8] Den 1. februar 1989 etterfulgte også Paasio Sorsa som Finlands utenriksminister i regjeringen Holkeri. Dette var en post han holdt til regjeringen fratrådte 25. april 1991 på grunn av valgnederlag.[7] Samme valgnederlag fikk Paasio til å fratre som sosialdemokratisk partileder. Han ble etterfulgt av Ulf Sundqvist.[8]
Paasio skrev to memoarbøker: Minä ja Mr Murphy (1999) og Punatulkku ja sikarodeo (1998). Han fikk ministers tittel i 2004.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Pertti Paasio», Biografisk leksikon for Finland ID 4902-1416928957508[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018747, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Yle, Marika Harjumaa, «Poliitikko Pertti Paasio on kuollut», publisert i Yle Uutiset, utgivelsessted Helsingfors, utgitt 4. april 2020, besøkt 4. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Finlands riksdag, Finnish MP database, Finlands riksdag person-ID 207, utgivelsessted Helsingfors, besøkt 4. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The National Biography of Finland, Kansallisbiografia-ID 4063[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1989-14520[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Pertti Paasio». www.eduskunta.fi.
- ^ a b c «Paasio, Pertti». Uppslagsverket Finland.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (sv) Pertti Paasio hos Finlands riksdag
- (sv) Pertti Paasio hos Finlands statsråd
- (en) Pertti Paasio hos Europaparlamentet
- (en) Pertti Paasio på Internet Movie Database