Petrus Matthias Snickers | |||
---|---|---|---|
Født | 11. apr. 1816[1] Rotterdam | ||
Død | 2. apr. 1895[1] (78 år) Utrecht | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1841–), katolsk biskop (1877–) | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
Våpenskjold | |||
Petrus Matthias Snickers (født 11. april 1816 i Rotterdam i Nederland, død 2. april 1895 i Utrecht) var en nederlandsk katolsk prelat og biskop av Haarlem og senere erkebiskop av Utrecht.
Den 31. juli 1877 ble Snickers utnevnt til biskop av Haarlem. Han ble bispeviet den 2. september 1877 i katedralen i Haarlem av erkebiskop Andreas Ignatius Schaepman, primas av den nederlandske kirke. Medkonsekratorer var ostindiamisjonæren erkebiskop Petrus Maria Vrancken med virke i Nederlandsk India og erkebiskop Henricus van Beek av Breda.
Rundt seks år etter ble han den 3. april 1883 utnevnt til erkebiskop av Utrecht.
Lite er kjent om hans virke som erkebiskop. Selv var han ikke aktiv i sosiale og politiske bevegelser, men han ga dem sin moralske støtte.[trenger referanse] Sånn sett var han også støtte og bærebjelke for fader Alphons Ariëns som organiserte arbeiderne.[trenger referanse] Slik var han også forskjellig fra sin etterfølger i Haarlem, biskop Caspar Josefus Martinus Bottemanne, som foretrakk la de høyere klasse' trå til for arbeiderklassen med den omsorg de yte.[trenger referanse]
Erkebiskop Snickers er blitt beskrevet som en mann av få ord, en vis menneskekjenner, behagelig av vesen, høflig, og som en uavhengig tenker.[2].
Han døde den 2. april 1895, 79 år gammel.
Hans episkopalgenealogi er: