Petter Jakob Bjerve | |||
---|---|---|---|
Født | 27. sep. 1913 Stjørdal | ||
Død | 12. jan. 2004 (90 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, politiker, statistiker | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo (1962) (akademisk grad: dr.philos.) | ||
Søsken | Peder Bjerve | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Fellow of the American Statistical Association | ||
Norges finansminister | |||
23. april 1960–4. februar 1963 | |||
Regjering | Gerhardsen III | ||
Forgjenger | Trygve Bratteli | ||
Etterfølger | Andreas Cappelen |
Petter Jakob Bjerve (1913–2004) var en norsk sosialøkonom og politiker. Han var direktør i Statistisk sentralbyrå fra 1949 til 1980, finansminister i Gerhardsen-regjeringen fra 1960 til 1963 og en produktiv forsker med mer enn 40 utgivelser.
Han var sønn av Kristine, født Arnstad, og Petter Jakob Bjerve. Han vokste opp på Gråbrek i Stjørdal, der familien drev gård- og møllebruk. Han var den yngste i en søskenflokk på tretten, der eldste sønn var Peder Bjerve.
Han gikk på Orkdal landsgymnas, hvor han også var medlem av den sosialistiske organisasjonen Clarté. Senere meldte han seg inn i Arbeiderpartiet. På gymnaset ble han også kjent med Odd Aukrust. Bjerve begynte å studere sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo, og hadde et studieopphold ved The American University 1938–1939. Som forskningsassistent ved Universitetet i Oslo 1939–1940 deltok han i et tidlig forsøk på å utvikle et nasjonalregnskap i Norge. Bjerve ble cand.oecon. i 1941.
Bjerve var ansatt som hjelpelærer i teoretisk økonomikk frem til universitetet ble stengt i 1943. Han var deretter sekretær i Statistisk sentralbyrå inntil frigjøringen i 1945. Bjerve var universitetsstipendiat fra 1945 til 1949, men oppholdt seg ikke mye ved universitetet.
Da Erik Brofoss ble finansminister i 1945, ble det opprettet et nytt kontor i Finansdepartementet, Det pengepolitiske kontor, hovedsakelig for å styrke miljøet for økonomisk planlegging og politikk. Her ble Bjerve ansatt som byråsjef, med oppgave å bistå i pengesaneringen og gjenopprettingen av stabile valutaforhold etter andre verdenskrig, og utarbeidet Norges første nasjonalbudsjett. Han hadde et nytt studieopphold i USA med Rockefeller-stipend fra 1947 til 1949.
Da han kom hjem igjen ble han direktør i Statistisk sentralbyrå. Kun med enkelte avbrudd, den viktigste som finansminister fra 1960 til 1963, var han i direktørstillingen frem til han nådde pensjonsalder i 1980. Han hadde kontorplass ved SSB frem til 2000, da han var 87 år gammel.