Petter Thomassen | |||
---|---|---|---|
Født | 17. apr. 1941 Salangen kommune | ||
Død | 8. okt. 2003 (62 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Politiker, forretningsdrivende, sakprosaforfatter | ||
Utdannet ved | Copenhagen Business School (1960–1963) | ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Norges næringsminister | |||
16. oktober 1989–3. november 1990 | |||
Regjering | Syse | ||
Forgjenger | Finn Kristensen | ||
Etterfølger | Ole Knapp | ||
Høyres 2. nestleder | |||
22. januar 1988–5. mai 1990 | |||
Forgjenger | Erlend Rian | ||
Etterfølger | Svein Ludvigsen | ||
Norges industriminister | |||
4. oktober 1985–9. mai 1986 | |||
Regjering | Willoch | ||
Forgjenger | Jan P. Syse | ||
Etterfølger | Finn Kristensen | ||
Stortingsrepresentant | |||
1. oktober 1977–30. september 1997 | |||
Valgkrets | Nordland |
Petter Johan Thomassen (1941–2003) var en norsk politiker (H). Han var stortingsrepresentant for Nordland fra 1977 til 1997, industriminister i Willoch-regjeringen fra 1985 til 1986 og næringsminister i Syse-regjeringen fra 1989 til 1990. Thomassen var en av databransjens pionérer i Nord-Norge.
Han vokste opp på et småbruk i Salangen i Sør-Troms. Under den andre verdenskrig ble småbruket gjort til et innkvarteringssted for tyske soldater, mens jordveien ble brukt som leir for sovjetiske krigsfanger. Thomassen skildret denne tiden i sin bok Barneår i krig (1986).
Han utdannet seg først til siviløkonom ved Handelshøjskolen i København og studerte senere programmering, systemering og flere andre fag.[1]
24 år gammel ble han ansatt som disponent ved Bodø datasentral, senere Nordlandsdata, som hadde blitt etablert av to banker og to handelsbedrifter. Thomassen bygde opp selskapet fra grunnen med personell og datamaskiner.[2] Selskapet ble sammen med Tromsø-baserte Moment.Data fusjonert inn i iTet i 2000.[3]
Han begynte sin politiske løpebane i Unge Høyre i Bodø og satt i Unge Høyres sentralstyre fra 1969 til 1971.[1]
Han var medlem av Bodø bystyre i to valgperioder fra 1968 til 1975, den siste også som medlem av formannskapet. Fra 1972 til 1979 var han medlem av Nordland fylkesting og fylkesutvalg.[1]
Han var disponent i Nordlandsdata frem til 1976, da han ble politiker på heltid. Han var formann i Høyres fylkestingsgruppe frem til han ble valgt inn på Stortinget i 1977.[1]
Thomassen satt den første stortingsperioden i Stortingets kommunal- og miljøvernkomité, deretter i Stortingets finanskomité, fra 1983 til 1985 som komitéformann. Han var også Høyres parlamentariske nestleder. Etter stortingsvalget i 1985 gikk Thomassen inn i Willoch-regjeringen som industriminister. Han gikk av sammen med resten av regjeringen våren 1986.[1]
Thomassen var Høyres 2. viseformann fra 1988 til 1990, da Jan P. Syse var partiformann. Da Syse dannet regjering etter stortingsvalget i 1989, ble Thomassen næringsminister. Regjeringen sprakk på EF-saken. I 1991 utga han en bok om regjeringens fall.[1]
Thomassen ble viktig i gjennomføringen av Høyre-regjeringenes økonomiske politikk i 1980-årene, men hadde et bredt interessefelt. Han bidrog sterkt til å vekke Høyres interesse for personvernet i det digitale samfunnet. Han var også opptatt av ytringsfriheten.[4]
I sin siste stortingsperiode (1993–1997) var han den første lederen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.[1] Han la ned et betydelig arbeid for å markere den nye komiteen som Stortingets sentrale kontrollorgan.[5]
Thomassen hadde, både i løpet av og etter sin tid som stortingspolitiker, mange verv i nordnorsk samfunnsliv. Han var styreleder ved blant annet Nordland distriktshøgskole, Nordlandsforskning, Polarsirkelsenteret, Norsk Luftfartssenter, Polar Zoo, Bodø Energi, Nordland Teater og Store Norske Spitsbergen Kulkompani.[1][5]