Pier Francesco Meglia

Pier Francesco Meglia
Født3. nov. 1810[1]Rediger på Wikidata
Santo Stefano al Mare
Død31. mars 1883[1]Rediger på Wikidata (72 år)
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest (1836–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (1879–)
  • titulær erkebiskop (1864–)
  • Apostolic Nuncio to Mexico (1864–)
  • nonce apostolique en France (1874–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLa Sapienza
NasjonalitetKongedømmet Italia (1861–1883)
Våpenskjold
Pier Francesco Meglias våpenskjold
Pier Francesco Meglia på Commons

Pier Francesco Meglia (født 3. november 1810 i Santo Stefano al Mare på liguriakysten i kongedømmet Sardinia, død 31. mars 1883 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet det pavelige diplomati. Meglia var blant annet nuntius til den meksikanske keiser 1864–1866, i Bayern 1866–1874 og i Frankrike 1874–1879.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Pier Francisco Meglias foreldre Stefano og Maria Caterina Garibaldi hørte til det høyere borgerskap i Santo Stefano al Mare.[trenger referanse] Han fikk utdannelse ved seminarer i Genova og Savona.

Prest

[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet den 24. september 1836. I 1843 tok han doktorgraden i Roma ved universitetet La Sapienza, i utriusque iuris.[2] Dermed åpnet dørene seg for en karriere i Pavestolens diplomatiske tjeneste, og han ble først sekretær ved det pavelige nuntiatur til De begge Sicilier.

Etter at Kirkestaten ble innlemmet i Italia ble han auditor ved nuntiaturet i Paris, og ble etterhvert chargé d'affaires. Han måtte her inngå i vanskelige forhandlinger med keiser Napoleon III av Frankrike.[trenger referanse]

Titulærerkebiskop, nuntius

[rediger | rediger kilde]

Da han vendte tilbake til Roma ble han utnevnt av Pius IX den 22. september 1864 til titulærbiskop av Damascus. Hans utnevnelse til apostolisk delegat til Mexico rett etterpå, den 1. oktober 1864, var på et tidspunkt da Den hellige stol og den meksikanske regjering var i konflikt. Fersk lovgivning fordret ekspropriasjon av kirkelig eiendom, opphevelse av ordenssamfunnene og religionsfrihet, og det eneste som manglet var at loven ble promulgert av landets keiser. Keiser Maximilian I håpet å få forhandlet frem et kompromiss i form av et konkordat, mens Den hellige stol krevde full tilbakeføring til status quo ante.[trenger referanse] Forsøkene på forsamlinger brøt sammen før årets slutt, og reformlovene ble kunngjort i februar.

Erkebiskop Meglia drøyde med sin avreise til mai, og tok da med seg nuntiaturets arkiver.[3] Situasjonen i Mexico var da blitt mer og mer truende; han fryktet for sitt liv, og reisen var fluktartet, via Nicaragua og Guatemala.[trenger referanse] Han var ute av landet og allerede på sin neste diplomatiske post før keiser Maximilian ble henrettet i Santiago de Querétaro av Benito Juárez i juni 1867.

I 1866 ble han nuntius i München i kongedømmet Bayern.

I 1874 ble han sendt som nuntius til Paris.[4] På anvisning fra pave Pius IX kronet han statuen av Madonnaen av Lourdes, den såkalte «Vergine Incoronata» (1877).

Kardinal

[rediger | rediger kilde]

Han ble kreert til kardinal i september 1879 av pave Leo XIII, og ble tildelt som tittelkirke' basilikaen Santi Silvestro e Martino ai Monti[4].

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 127412746, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ La Stampa di Torino, 25/7/2010 (s. 52 Imperia e provincia); og: Guida turistica del sito del Comune di Santo Stefano al Mare.
  3. ^ Blumberg, Arnold (1971). «The Mexican Empire and the Vatican, 1863-1867». The Americas. 28 (1): 1–19, esp. 1–9. JSTOR 980341. doi:10.2307/980341. 
  4. ^ a b megl.
  5. ^ www.catholic-hierarchy.org megl, lest 7. desember 2021

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]