Pilbukk | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Gracilia minuta Fabricius, 1781 | |||
Populærnavn | |||
pilbukk[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Trebukker | ||
Underfamilie | Tømmerbukker | ||
Tribus | Graciliini | ||
Slekt | Gracilia | ||
Økologi | |||
Habitat: | Pilekratt. I Norden bare innendørs | ||
Utbredelse: | Holarktis av og til innført til Norden. |
Pilbukk (Gracilia minuta) er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den forekommer ikke naturlig i Norge, men har av og til blitt importert med kurver av kurvpil. Den er den eneste arten i slekten Gracilia.
En ganske liten (3–7 mm), flat, rødbrun trebukk, en av de minste nordiske artene. Kroppen er ganske slank, antennene minst så lange som kroppen. Kroppsformen er ganske jevnbred, hodet kort og bredt. Pronotum er hvelvet med jevnt buede sider. Dekkvingene er middels grovt punkterte uten noen lengderibber eller punktrekker. Beina er nokså korte.
Larven utvikler seg i tynne greiner av løvtrær, først og fremst kurvpil (Salix viminalis). Disse billene klekker ofte fra kurver og andre flettverksprodukter, det kan merkes om en kurv er angrepet ved at det drysser ut boremel. Larveutviklingen tar ett år, men dersom man oppbevarer kurven lunt kan arten gå gjennom flere generasjoner i den samme kurven, som da gjerne blir ganske spist opp. De voksne billene er nattaktive og blir derfor gjerne oversett.
Arten er utbredt i Mellom- og Sør-Europa. I tillegg er den innført til USA, Argentina, Uruguay og Australia. Den har ikke faste bestander i Norden, men er funnet en del ganger i sammenheng med importerte flettverks-produkter, et par ganger i Norge.