Pissodini

Pissodini
Pissodes notatus
Nomenklatur
Pissodini
Gistel, 1856
Populærnavn
furusnutebiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieSnutebiller
Økologi
Antall arter: , 6 arter i Norge
Habitat: terrestrisk, på bartrær
Inndelt i

Furusnutebiller (Pissodini) er en gruppe av snutebiller som lever i barskog.

Middelsstore ti, store (gjerne ca. 10 millimeter, men noen blir opptil 50 millimeter), avlange, brunlige snutebiller. Kroppen er avlang, som oftest med mørkbrunlig grunnfarge og mønster av lyse skjell som ofte danner uregelmessige tverrbånd. Hodet er ganske stort med en lang, slank snute som ofte er noe utvidet i den ytre halvdelen. Antennene sitter vanligvis festet nær spissen av snuten og er ganske lange og kraftige, kenbøyde med en markert kølle ytterst. Brystskjoldet (pronotum) er litt bredere enn langt, med rundede sider, mer eller mindre kraftig punktert. Dekkvingene er vanligvis mer eller mindre ovale på form, med eller uten tydelige punktrekker. Beina er lange og kraftige, leggene ender i en kraftig, innoverrettet torn som gjør at billene kan klamre seg fast til det de sitter på slik at de kan være ganske vanskelige å få løs.

De fleste artene er knyttet til bartrær, særlig finner man mange arter på furu. Larvene utvikler seg i død ved, eller under barken på svekkede, men ennå levende trær. Larveutviklingen kan være flerårig, og de voksne billene kan også leve i flere år. De voksne billene gnager på barken på unge greiner og på nye skudd, og kan gjøre stor skade i plantefelt.

Artene i slekten Pissodes kan av og til også gjøre noe skade på bartrær, men vanligvis bare på trær som alt er svekket av andre grunner.

Systematisk inndeling / norske arter

[rediger | rediger kilde]
Orthorhinus cylindrirostris
Pissodes pini
Vanapa oberthuri, en opptil 50 millimeter lang art fra Ny-Guinea


Treliste


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020. 
  2. ^ Germann, C. 2021. Two new Cotasteromimina from Borneo (Coleoptera, Curculionidae: Molytinae). Zootaxa 4933(4): 567–574.
  3. ^ Germann, C. 2013. Seticotasteromimus gen. n. jarawa sp. nov. from the Andaman Islands (Coleoptera, Curculionidae). Revue Suisse de Zoologie 120(1): 125–129.
  4. ^ Germann, C. & Grebennikov, V.V. 2020. A new weevil genus from the highlands of China casts doubts on monophyly of Cotasteromimina (Coleoptera: Curculionidae, Molytinae). Fragmenta entomologica 52(2): 197–211.
  5. ^ Kuschel, G. 2008: Curculionoidea (weevils) of New Caledonia and Vanuatu: ancestral families and some Curculionidae. I: Grandcolas, P. (ed.), Zoologia Neocaledonica 6. Biodiversity studies in New Caledonia. Mémoires du Muséum national d’Histoire naturelle, 197: 99–250.
  6. ^ Kuschel, G. 2014: The New Caledonian and Fijian species of Aterpini and Gonipterini (Coleoptera: Curculionidae). Mémoires du Muséum national d’Histoire naturelle 206: 133–163.
  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
  • Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om skogsnutebiller, s. 386-392.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata