Protector RWS

Protector M151 med en 12,7 × 99 mm NATO mitraljøse montert på en M1126 Stryker
Betjeningspanelet til Protector montert i en Stryker. Bilder er fra en øvelse i 2007.

Protector RWS er en fjernstyrt våpenstasjon. Produsent er Kongsberg Defence Systems som har overtatt produktet og videreutviklet det vesentlig fra den opprinnelige utvikleren som var Vinghøg. Protector har vært i produksjon siden desember 2002.[1]

Systemet er solgt til 29 land[2], over 23 000 er produsert[3] og Protector RWS er markedsleder for denne typen fjernstyrte våpenstasjoner. Omtrent 18 000 av Protector RWS har gått til USA, majoriteten av disse gjennom CROWS II-programmet som startet i 2007[4]. Flesteparten av disse er produsert i datterselskapet Kongsberg Protech Systems USA, beliggende øst for Pittsburgh i Pennsylvania.[5]

En fjernstyringskonsoll monteres inni kjøretøyet med en kontrollstikke og en skjerm. Skjermbilder fra kameraet eller kameraene som sitter montert koaksialt med våpenet overføres til konsollen, og operatøren kan styre våpenet rundt og avfyre det.

Protector-plattformen har også et omfattende treningsprogram/simulatorprogram utviklet av Kongsberg Defence Systems selv.[6]

Varianter

[rediger | rediger kilde]

Oversikt

[rediger | rediger kilde]
Navn Tidligere navn (versjoner og programmer) Eksempler på plattform hvor produktet er i bruk
RS2 Protector Lite, Protector Super Lite Lettpansret kjøretøy, f.eks Iveco LMV
RS4 M151, M153 (CROWS), Protector nordic Utallige. Over 20 000 eksemplarer levert
RS4 low profile RWS Low profile, M153 (CROWS) M1 Abrams
RS4 naval RWS naval, Sea Protector Skip og fartøy
RS6 RWS LW30, M153 (CROWS) Oshkosh JLTV
RT20 MCT-30 (Medium Caliber Turret 30mm),
Protector Medium Caliber RWS 		Amphibious Combat Vehicle (ACV)
RT40 MCT-30 (Medium Caliber Turret 30mm)
Protector Medium Caliber RWS 		Patria AMV, Stryker
RT60 MCT-40 (Medium Caliber Turret 40mm)
Protector Medium Caliber RWS 		Nexter VBCI (Qatar)
RWS = Remote weapon station. Fjernstyrt våpenstasjon.
RS = Remote station. Fjernstyrt stasjon.
RT = Remote turret. Fjernstyrt tårn med kanon.
Tallet bak benevnelsen indikerer relativ størrelse og vekt. (Eksempelvis veier RS2 60-80 kg, mens RT40 veier 2450 kg.)

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]
Protector NM221
Den første utgaven for det norske Forsvaret. Ble brukt av norske styrker i Kosovo i 1999.[7]
Protector M151
Opprinnelig utgave installert på de første Stryker brigadene. Senere oppgradert til E1: Block 1-versjon (forbedret termisk kamera) og E2: Block 2-versjon (forbedret stabilitet). Øvrige brukere har land-spesifikke konfigurasjoner av Protector M151E2.
Protector M153
Versjon for å møte kravene i CROWS II programmet. Blant annet økt ammunisjonskapasitet og røykgranatkastere fjernet til fordel for ballistisk beskyttelse.[8]
Protector RWS naval (tidligere kalt Sea Protector)
En versjon til bruk på båter. Protector naval er en marinisert utgave av Protector M151. Plattformen kan modifiseres til å montere mange forskjellige våpen, men er hovedsakelig beregnet for mitraljøser. Av andre våpen den er testet med er blant annet missilsystemer som FGM-148 Javelin og Hellfire.[9] RWS naval er beregnet for havnebeskyttelse og generelt beskyttelse av båter mot trusler. På større skip kan flere RWS-systemer kobles sammen og styres fra skipets Kamp-og-Bro systemer.[10]
Protector RWS Low profile
En "komprimert" variant originalt utviklet for bruk på M1 Abrams for å gi vognkommandør bedre synsfelt.[11]
Protector Lite
En lettvektsvariant for lettere våpen (5,56mm-12,7mm) og kjøretøyer.[12]
C-UAS (Counter Unmanned Aerial System)
Anti-dronesystem utviklet sammen med Forsvarets forskningsinstitutt.[13]
Protector MCT
Ubemannet tårn til pansrede personellkjøretøy. Kan utstyres med 30mm eller 40mm maskinkanon.[14][15]
Protector RWS LW30
Variant med 30mm maskinkanon. Kan samtidig integreres med et koaksialt maskingevær og panservernmissil.[16]

Bruk i Norge

[rediger | rediger kilde]

Sjøforsvaret

[rediger | rediger kilde]

Våpenstasjonen ble testet i en lang periode rundt om i landet om bord på Sjøheimevernets SHV-102 Hvasser i Gyda-klassen.

I 2013 inngikk Forsvarets logistikkorganisasjon en kontrakt med Kongsberg Defence Systems om å utstyre alle norske kampfartøy med våpenstasjonen.[17]

I løpet av fire år skulle våpenstasjonene være på plass på alle marinens kampfartøy: Fregattene i Fridtjof Nansen-klassen, kystkorvettene i Skjold-klassen, minerydderfartøyene i Alta- og Oksøy-klassen og Stridsbåt 90N.[18]

Protector RWS naval ble første gang installert på et norsk fartøy i 2009 da fregatten KNM «Fridtjof Nansen» fikk fire våpenstasjoner før den dro på sin første piratjakt i Adenbukta.[19]

Logistikkfartøyet KNM «Maud» er også bestykket med RWS naval.

Hæren

[rediger | rediger kilde]

Våpen som kan installeres på Protector

[rediger | rediger kilde]

Brukere

[rediger | rediger kilde]
Protector M151 på en Stryker ICV

PROTECTOR er i bruk en rekke land:

Se også

[rediger | rediger kilde]

Protector CROWS II: Et amerikansk våpenprogram basert på M151.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Produsentens hjemmeside Arkivert 11. februar 2009 hos Wayback Machine.
  2. ^ Dalløkken, Per Erlien (10. mai 2023). «Ny nasjon skaffer seg våpenstasjoner fra Kongsberg». Tu.no. Besøkt 11. mai 2023. 
  3. ^ tu.no - Finsk bombekaster kan bli produsert på Kongsbergs suksessfabrikk i USA (26.10.2020)
  4. ^ MarketScreener. «U.S. Army Awards USD 1.498 Billion IDIQ CROWS Contract to KONGSBERG | MarketScreener». www.marketscreener.com (på engelsk). Besøkt 1. november 2022. 
  5. ^ tu.no - Finsk bombekaster kan bli produsert på Kongsbergs suksessfabrikk i USA (26.10.2020)
  6. ^ Protector-plattformen har også et omfattende treningsprogram/simulatorprogram utviklet av Kongsberg Defence Systems selv.
  7. ^ https://www.kongsberg.com/no/kmagazine/2018/11/protector/
  8. ^ http://www.sadefensejournal.com/wp/protector-norwegian-remote-controlled-weapon-systems/
  9. ^ Produsentens hjemmeside Arkivert 11. februar 2009 hos Wayback Machine.
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. oktober 2020. Besøkt 28. oktober 2020. 
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. november 2020. Besøkt 28. oktober 2020. 
  12. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. oktober 2020. Besøkt 28. oktober 2020. 
  13. ^ https://www.tu.no/artikler/ny-bruk-av-vapenstasjonen-slik-fungerer-det-nye-droneforsvaret-fra-kongsberg-og-ffi/483098?key=hc6SBP21
  14. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. oktober 2020. Besøkt 28. oktober 2020. 
  15. ^ https://www.tu.no/artikler/usa-hastekjoper-ny-norsk-teknologi-etter-russisk-invasjon/363729
  16. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. oktober 2020. Besøkt 28. oktober 2020. 
  17. ^ https://www.tu.no/artikler/alle-norske-kampfartoy-far-fjernstyrte-vapenstasjoner/233726
  18. ^ https://www.tu.no/artikler/alle-norske-kampfartoy-far-fjernstyrte-vapenstasjoner/233726
  19. ^ https://www.tu.no/artikler/norske-stridsbater-blir-atte-knop-raskere-og-treffer-med-forste-skudd/232414
  20. ^ Forsvarsmateriell - Kampvognprosjektet
  21. ^ tu.no - WISENT 2 BERGINGSPANSERVOGN (29.12.2018)
  22. ^ «XM307 Weapons System» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. november 2007. Besøkt 5. februar 2008. 
  23. ^ Et Fremtidsrettet Prosjekt Arkivert 7. september 2005 hos Wayback Machine.
  24. ^ https://www.tu.no/artikler/storkunden-canada-kjoper-kongsberg-vapenstasjoner-som-kan-skyte-ned-droner/492737
  25. ^ Pressemelding fra KPS Arkivert 3. april 2009 hos Wayback Machine. (engelsk)
  26. ^ Defense Update: Norwegian Protectors for Slovenian Armored Vehicles Arkivert 23. januar 2009 hos Wayback Machine.
  27. ^ KPS Pressemelding Arkivert 3. oktober 2013 hos Wayback Machine. (engelsk)
  28. ^ https://www.tu.no/artikler/bade-luftvern-og-vapenstasjoner-na-skal-det-leveres-enda-mer-kongsbergutstyr-til-natos-ostflanke/489907
  29. ^ https://www.tu.no/artikler/ny-bruk-av-vapenstasjonen-slik-fungerer-det-nye-droneforsvaret-fra-kongsberg-og-ffi/483098?key=hc6SBP21
  30. ^ https://www.kongsberg.com/news-and-media/news-archive/2019/contract-to-deliver-remote-weapons-stations-to-denmark-worth-270-mnok/
  31. ^ https://www.tu.no/artikler/kongsberg-inngar-tidenes-storste-forsvarsavtale-verdt-15-milliarder-kroner/432588

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata