Putte Wickman

Putte Wickman
Født10. sep. 1924[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Falun
Død14. feb. 2006[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Falun kommune
BeskjeftigelseKlarinettist, jazzmusiker, orkesterleder Rediger på Wikidata
EktefelleEstelle Nivaro
Catrin Westerlund
BarnBasse Wickman
Maria Wickman
NasjonalitetSverige
GravlagtKatarina kyrkogård (2006–)[5][6][7]
UtmerkelserLitteris et Artibus (2005)
Gyllene Skivan (1973)
Musikalsk karriere
SjangerJazz
InstrumentKlarinett
Aktive år1944–
IMDbIMDb
Putte Wickman på Commons

Hans Olof «Putte» Wickman (født 10. september 1924 i Falun, død 14. februar 2006 i Grycksbo) var en svensk jazzmusiker (klarinett, autodidakt), ansett for å være en av de ledende utøvere av instrumentet innenfor jazz.[8]

Den Artie Shaw- og Benny Goodman-inspirerte Putte var med i Andys Orkester i hjembyen Borlänge fra 1943, i fiolinisten Hasse Kahn (født 1923) sitt orkester i 1944, i Arthur Österwall (1910–90) sitt orkester samtidig, hvorpå han startet egen sekstett som opptrådte mye på jazzscenen Nalen, og blant annet hadde med Reinhold Svensson (1919–68) på piano. I 1949 var han i «Parisorkestern», et svensk stjernelag som turnerte Paris.[9] På denne tiden skrev han også filmmusikk (Kärlek, solsken och sång, 1948; Kvinnan som forsvann, 1949).

Han samarbeidet også med de amerikanske Red Mitchell og John Lewis (Stockholm '81, 1981; Slukefter blues, 1984), med Arne Domnérus (Happy Together, 1995). Av notabiliteter han samarbeidet med internasjonalt kan nevnes John Lewis, Stan Getz, Charlie Parker, Lee Konitz, Anita O'Day, Toots Thielemans, Dexter Gordon, Tony Scott, Benny Bailey, Roger Kellaway.

Han gjestet Nesodden i 1984, der han spilte med John Bevan sitt store band.[10] Da Ski storband fylte 15 år i 1991 var han invitert.[11] I 2000 bidro han på Silje Nergaard sitt album Port of Call.[12] Han skulle ha holdt konsert i Oslo Konserthus den 15. februar 2006, men døde dagen før.[13]

Rundt 1970 begynte et engasjement rettet inn mot religiøs musikk, først med Svend Asmussen, Leif Asp og Lars Roos; senere i fremføringer med Göran Fristorp gitar, Jan Lundgren piano (En sommarkonsert, 2004). I klassiske oppsetninger ga han ut Mozarts klarinettkvintett. Han er også hovedperson i kortfilmene Putte på Stampen (konsert, 1990), samt deltar i Klarinettkungar med Buddy DeFranco fra 1999.

Hans bidrag til sigøynerjazz er manifestert i utgivelsen med Babik Reinhardt og Ulf Wakenius fra 1999. I 2000 debuterte han i Carnegie Hall, og turnerte med Povel Ramel. Samlealbumet Putte 80 – Putte Wickman på Gazell utkom i 2004.

Han var mottaker av Illis Quorum, str. 8, mottok Jussi Bjørling-stipendet 1999, Django d'Or-prisen, nominert til Jazzpar Prize og var medlem i Kungliga Musikaliska Akademien.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 5. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 1139438, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 13347109, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 139537402, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ FinnGraven.se, www.finngraven.se, oppført som Hans Olof Putte Wickman, besøkt 18. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave, besøkt 14. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Find a Grave-ID 13347109, besøkt 18. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Putte Wickman i Store Norske Leksikon.
  9. ^ Steve Voce, Putte Wickman, nekrolog i The Independent.
  10. ^ Mye fin jazz ved ukeslutt i Aftenposten den 12. januar 1984.
  11. ^ Swing julen inn i Aftenposten den 5. desember 1991.
  12. ^ Ny Silje Nergaard-kontrakt i VG den 5. februar 2000.
  13. ^ Jacob Lund, Jazzlegenden Putte Wickman tapte for kreften i VG den 15. februar 2006.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]