RS 75 «Sjøfareren»

RS 75 «Sjøfareren»
Generell info
KlasseDeplasement > 80'
VerftSmedvik Mek. Verksted AS
Byggeår1968
FinansieringJubileumsaksjonen 1966
Navn i dag«Ringasund»
Fartøyets egenskaper[a]
MaterialeStål og aluminium
Lengde28,36 meter
Bredde7,7 meter
Dypgående3,6 meter
Bunkerkapasitet78000 liter
MotorGM 16V - 149 TI, 150 inj. 1132 kW
Hastighet12 knop
Rekkevidde4800 nautiske mil
Besetning5
Navigasjon og kommunikasjon
NavigasjonDGPS, kartplotter, LORAN-C, autopilot, gyro-kompass, ekkolodd
KommunikasjonHF/MF-radio, VHF, mobiltelefon, radar transponder
KallesignalLCZF
MMSI257256000
HjemmehavnOslo
Statistikk
Satt inn i tjeneste1968
Tatt ut av tjeneste2004
Menneskeliv berget11
Fartøy berget13
Fartøy assistert1428
Personer assistert1056
Dykkeoppdrag959
Søk65
Syketransport17
Slep96

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

R/S 75 «Sjøfareren» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1968 ved Smedvik Mek. Verksted AS i Tjørvåg.

Tjeneste som redningsskøyte

[rediger | rediger kilde]

Frem til 2004 var «Sjøfareren» i tjeneste som redningsskøyte og berget 11 personer fra «den visse død», 13 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 1428 fartøy.

I starten hadde skøyta base i Egersund, men den har også tjenestegjort ved andre baser langs norskekysten. På 70-tallet deltok den også på "spesialtokt" til Svalbard og Jan Mayen.

Omdiskutert salg

[rediger | rediger kilde]

I 2004 ble skøyta omdøpt til «Ringasund» og gikk til Austevoll Supply Shipping som en del av en byttehandel der «Scandi Beta» gikk motsatt vei. Denne handelen skapte stor mediedebatt etter at det i de interne uenighetene i Redningsselskapet ble fremsatt påstander om at president Magnus Stangeland hadde personlige interesser i handelen.[1]

Mistanke om kreftfremkallende stråling

[rediger | rediger kilde]

I 2005 ble det kjent at syv medlemmer av mannskapet på 11 hadde fått kreft.[2] Det ble diskutert om stråling fra radaren ombord var årsaken til at så mange av mannskapet hadde blitt syke. Den ekstraordinære radaren ble montert i 1973, og var i drift frem til 1978.

Det ble fremsatt påstander om at det var montert ekstra kraftig radar på skøyta fordi den skulle brukes til hemmelige militære oppdrag under den kalde krigen.[2] Dette ble tilbakevist både av Redningsselskapet og av Forsvarets etterretningstjeneste.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Stangelands dagar talte, Bergens Tidende
  2. ^ a b Vikre, Merete (3. juli 2005). «Sju av elleve fikk kreft». www.p4.no. Besøkt 10. juni 2022. «Av et mannskap på 11 om bord på den tidligere redningsskøyta "MS Sjøfareren" har sju fått kreft. Fem av dem er i dag døde.» 
  3. ^ «- «Sjøfareren» var ikke på etterretningsoppdrag». dagbladet.no (på norsk). 3. juli 2005. Besøkt 10. juni 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata