RS 75 «Sjøfareren» | |||
---|---|---|---|
Generell info | |||
Klasse | Deplasement > 80' | ||
Verft | Smedvik Mek. Verksted AS | ||
Byggeår | 1968 | ||
Finansiering | Jubileumsaksjonen 1966 | ||
Navn i dag | «Ringasund» | ||
Fartøyets egenskaper[a] | |||
Materiale | Stål og aluminium | ||
Lengde | 28,36 meter | ||
Bredde | 7,7 meter | ||
Dypgående | 3,6 meter | ||
Bunkerkapasitet | 78000 liter | ||
Motor | GM 16V - 149 TI, 150 inj. 1132 kW | ||
Hastighet | 12 knop | ||
Rekkevidde | 4800 nautiske mil | ||
Besetning | 5 | ||
Navigasjon og kommunikasjon | |||
Navigasjon | DGPS, kartplotter, LORAN-C, autopilot, gyro-kompass, ekkolodd | ||
Kommunikasjon | HF/MF-radio, VHF, mobiltelefon, radar transponder | ||
Kallesignal | LCZF | ||
MMSI | 257256000 | ||
Hjemmehavn | Oslo | ||
Statistikk | |||
Satt inn i tjeneste | 1968 | ||
Tatt ut av tjeneste | 2004 | ||
Menneskeliv berget | 11 | ||
Fartøy berget | 13 | ||
Fartøy assistert | 1428 | ||
Personer assistert | 1056 | ||
Dykkeoppdrag | 959 | ||
Søk | 65 | ||
Syketransport | 17 | ||
Slep | 96 | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt |
R/S 75 «Sjøfareren» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1968 ved Smedvik Mek. Verksted AS i Tjørvåg.
Frem til 2004 var «Sjøfareren» i tjeneste som redningsskøyte og berget 11 personer fra «den visse død», 13 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 1428 fartøy.
I starten hadde skøyta base i Egersund, men den har også tjenestegjort ved andre baser langs norskekysten. På 70-tallet deltok den også på "spesialtokt" til Svalbard og Jan Mayen.
I 2004 ble skøyta omdøpt til «Ringasund» og gikk til Austevoll Supply Shipping som en del av en byttehandel der «Scandi Beta» gikk motsatt vei. Denne handelen skapte stor mediedebatt etter at det i de interne uenighetene i Redningsselskapet ble fremsatt påstander om at president Magnus Stangeland hadde personlige interesser i handelen.[1]
I 2005 ble det kjent at syv medlemmer av mannskapet på 11 hadde fått kreft.[2] Det ble diskutert om stråling fra radaren ombord var årsaken til at så mange av mannskapet hadde blitt syke. Den ekstraordinære radaren ble montert i 1973, og var i drift frem til 1978.
Det ble fremsatt påstander om at det var montert ekstra kraftig radar på skøyta fordi den skulle brukes til hemmelige militære oppdrag under den kalde krigen.[2] Dette ble tilbakevist både av Redningsselskapet og av Forsvarets etterretningstjeneste.[3]