Ragnar Sørensen | |||
---|---|---|---|
Født | 16. feb. 1915[1] Oslo | ||
Død | 3. feb. 1998[1] (82 år) Bærum | ||
Beskjeftigelse | Filmfotograf | ||
Nasjonalitet | Norge[2] | ||
Utmerkelser | Filmkritikerprisen (1958) (for verk: Ni liv) |
Ragnar Sørensen (1915–1998) var en norsk filmfotograf.
Sørensen debuterte som fotoassistent på den norske filmkomedien Den forsvundne pølsemaker (1941) og som B-fotograf på komedien En herre med bart (1942). Han debuterte som sjeffotograf på Nils R. Müller Så møtes vi imorgen (1946). Han ble snart en av landets ledende fotografer med store oppgaver for regissører som Arne Skouen, Kåre Bergstrøm, Rasmus Breistein og Tancred Ibsen. Han utmerket seg særlig på svart-hvitt mediet og av hans mest kjente oppdrag var Arne Skouens debutfilm Gategutter (1949), Tancred Ibsens Storfolk og småfolk (1951), Kåre Bergstrøms og Rados Novakovics Blodveien (1955) og Bergstrøms De dødes tjern (1958) (sistnevnte var den første norske filmen i cinemascope). På 1960-tallet hadde han foto på Tancred Ibsens Venner (1960), Nils-Reinhardt Christensens Line (1961) og Arne Skouens Om Tilla (1963). I 1969 hadde han foto på Himmel og helvete, som også ble hans siste spillefilm.
Sørensen hadde foto på 26 spillefilmer og hadde i tillegg regioppdrag på kortfilmer med dokumentasjonsfilm fra Oslo - de såkalte oslofilmene, med titlene Klipp fra Oslo kinematografers arkiv (1955) og Nye forstadsbaner i Oslo (1958).[3] Han regisserte også kortfilmen Oslo havn (1957).[4]
I 1961 ble han tildelt Aamot-statuetten.