Raúl Sendic

Raúl Sendic
Født16. mars 1925[1][2][3]Rediger på Wikidata
Flores
Død28. apr. 1989[1][2][3]Rediger på Wikidata (64 år)
Paris
BeskjeftigelsePolitiker, attorney at law Rediger på Wikidata
Embete
  • Organisasjonsgrunnlegger (Tupamaros, 1967–1972) Rediger på Wikidata
BarnRaúl Fernando Sendic
PartiMovimiento de Participación Popular
NasjonalitetUruguay[3]
Medlem avTupamaros
Raúl Sendic på Commons

Raúl Sendic Antonaccio (født 16. mars 1926 i Chamangá i departementet Flores i Uruguay, død 28. april 1989 i Paris) var en fremtredende uruguayansk marxist, politiker og grunnlegger av geriljabevegelsen Tupamaros.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Raúl Sendic Antonaccio, kjent som «el Bebe», kom fra det landsens Chamangá sørøst i departementet Flores, og vat femte barn av Victoriano Sendic og Amalia Antonaccio. Han begynte sin skolegang på hjemstedet, tok middelskole i byen Trinidad, og dro deretter, i 1943 til hovedstaden Montevideo for å studere jus.

Sendic tok juridisk embetseksamen i Montevideo og fikk løyve som advokat i 1952.

Han sluttet seg til en sosialistisk ungdomsbevegelse, der han etterhvert ble et fremtredende medlem. Hans politiske aktiviteter ble intensivert i løpet av 1950-tallet, da han begynte som advokat for bønder og lavtlønnende arbeidere på den uruguayanske landsbygda.

Tupamaros, fanget, fengslet

[rediger | rediger kilde]

Sendic både så og opplevde misbruk av arbeidsgivere i områder hvor det syntes å være lite bevissthet rundt demokrati og rettigheter. Etterhvert begynte Sendic å tro at det eneste alternativet for Uruguay var en væpnet kamp for å sikre arbeidernes rettigheter.[4]

Geriljagruppen Tupamaros, som Sendic var med på å grunnlegge, begynte med å rane banker og butikker på begynnelsen av 1960-årene, for så å dele ut mat og penger som de hadde stjålet til de fattige i Montevideo.[4] På slutten av 1960-årene ble de engasjert i politiske bortføringer og attentater. Mest kjent av de kidnappede var banksjefen Pereyra Rebervel og Storbritannias ambassadør i Uruguay, Geoffrey Jackson, samt drapet på den amerikanske agenten Dan Mitrione, som påstås å ha lært teknikker for tortur til politistyrker i forskjellige latinamerikanske land.[5]

Sendic ble arrestert i Uruguay den 7. august 1970, og satt i fengsel til han flyktet den 6. september 1971.[4] Sendic forble i Uruguay som en rømling frem til han ble tatt til fange ett års tid senere. Det uruguayanske militæret satte i gang en blodig kampanje av massearrestasjoner og forsvinninger blant geriljamedlemmene i Tupamaros. Mange geriljamedlemmer som ikke ble drept eller arrestert måtte rømme for å berge livet. Tortur var utbredt, og på begynnelsen av 1970-tallet var geriljagruppen kraftig svekket.[4]

I 1981 fant FNs menneskerettskomité at myndighetene i Uruguay hadde krenket FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter under rettssaken og den og påfølgende fengsling av Sendic.[6]

Etter løslatelsen

[rediger | rediger kilde]

Etter militærdiktaturet ble oppløst og demokratiet kom på plass i 1985, ble Sendic løslatt fra fangenskap og Tupamaros kom tilbake til det offentlige liv som en del av et politisk parti.[4]

Sendic døde i Paris i Frankrike i april 1989 av ALS.[4] Han ble 63 år gammel. Hans sønn, Raúl Fernando Sendic Rodríguez, var tidligere næringsminister i Uruguay.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Authority file of the National Library of Uruguay, National Library of Uruguay authority ID 000005083, besøkt 20. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f El Ortiba – Raúl Sendic Arkivert 20. juni 2012 hos Wayback Machine.
  5. ^ Hidden Terrors, side 40
  6. ^ Raul Sendic Antonaccio v. Uruguay, Communication No. R.14/63, U.N. Doc. Supp. No. 40 (A/37/40) at 114 (1982) hos University of Minnesota Library

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]