Reinhold Frank
| Reinhold Frank | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. juli 1896 Bachhaupten | ||
| Død | 23. jan. 1945 (48 år) Plötzensee | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, motstandskjemper, advokat | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Weimarrepublikken Nazi-Tyskland | ||
Reinhold Frank (født 23. juli 1896 i Bachhaupten i Sigmaringen, Tyskland, død 23. januar 1945 i Berlin) var tysk advokat som arbeidet for motstandsbevegelsen mot Adolf Hitlers styre i Nazi-Tyskland. Han ble dømt til døden og henrettet i forbindelse med det mislykkede 20. juli-attentatet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Reinhold Frank ble født som den yngste av syv barn i Bachhaupten i Sigmaringen-distriktet.
Etter å ha tjenestegjort i militæret under første verdenskrig studerte han jus i Freiburg. Han var medlem av Katholische Deutsche Studentenverbindung Arminia (Det katolske tyske studentsamband Arminia) i Cartellverband der katholischen deutschen Studentenverbindungen.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Etter en tid som junioradvokat i Karlsruhe etablerte han, sammen med doktor Honold, en advokatpraksis. Reinhold Frank var dessuten medlem av det katolske Zentrumspartei og tilhørte Karlsruh byfororndedeforsamling i ti måneder frem til den ble oppløst av nasjonalsosialistene.
På grunn av sin kristne tro tiltalte ikke nazi-ideologien Franks overbevisninger. Han fant seg ofte i en posisjon der han forsvarte forfulgte klienter av alle politiske og religiøse avskygninger, som for eksempel katolske prester som ofte endte opp for domstolene i det tredje rike etter å ha ytret kritikk mot regimet.
Aktivt motstandsarbeid
[rediger | rediger kilde]Reinhold Frank tilhørte motstandskretsen grunnlagt av dr. Carl Friedrich Goerdeler. Han hadde allerede avtalt at han i Baden skulle være klar i til å ta en ledende rolle i Tysklands gjenoppbygging etter at man hadde lyktes med å styrte Hitler. Etter forsøket på å ta Hitlers liv i Wolfsschanze (Ulvehiet) i Øst-Preussen hadde mislyktes, ble Frank arrestert 21. juli 1944, dagen etter attentatet.
Frank ble funnet skyldig av Volksgerichtshof, som var folkedomstolen for høyforrederi, og 12. januar 1945 ble han dømt til døden. Han ble hengt 23. januar i Plötzensee fengsel i Berlin.
Det ble oppsatt en minnestein til hans ære på Hauptfriedhof i Karlsruhe. Gaten i Karlsruhe hvor adbokatkontoret lå, bærer nå hans navn. Frank æres hvert år den 20. juli med en minneseremoni i et forskningssenter for tysk motstand mot nasjonalsosialismen i det sørvestlige Tyskland og i Universitetet i Karlsruhe.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Detlev Fischer: Anwälte im Widerstand gegen das NS-Regime, RuP 2002, 181
- Klaus Frank: Reinhold Frank. Ein Opfer des 3. Reiches. In: Heimatgeschichtliche Beilage zum Mitteilungsball der Gemeinde Ostrach 5. Jahrgang (1984), Nr. 3, S. 1–6, Nr. 4, S. 1–6.
- Reinhold Frank zum fünfzigsten Todestag, hrsg. v. der Stadt Karlsruhe/Stadtarchiv, Karlsruhe 1995
- Michael Kißener, Der Widerstandskreis um den Karlsruher Rechtsanwalt Reinhold Frank, Vortrag anlässlich des wissenschaftlichen Symposiums im Rahmen der 12. Europäischen Kulturtage Karlsruhe 1994
- Horst Rehberger, Reinhold Frank. Rechtsanwalt in Karlsruhe, in: Der Widerstand im deutschen Südwesten 1933–1945. hrsg. von Michael Bosch und Wolfgang Niess, Stuttgart, 1984
- Uwe Schellinger, Dr. Reinhold Frank (1896-1945), in: Zeugen für Christus. Das deutsche Martyrologium des 20. Jahrhunderts, hrsg. von Helmut Moll i.A. der Deutschen Bischofskonferenz, 6. erweiterte und neu strukturierte Auflage, Paderborn u.a. 2015, S. 292–296.