Rockwell X-30

Rockwell X-30
Kunstnerisk fremstilling av X-30 i rommet
Informasjon
RolleEksperimentfly
ProdusentRockwell International
Første flyvningAldri
UtfasetKansellert
Brukt avUSN
Antall produsert0

Rockwell X-30 var et scramjet-drevet romfly-konsept bestilt av NASA og USAs forsvarsdepartement. En modell i skala 1:3 ble bygd før prosjektet ble kansellert i 1994.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Kunstnerisk fremstilling av X-30 som tar av fra en rullebane

USAs Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) hadde mellom 1982 og 1985 et topphemmelig prosjekt som ble kalt Copper Canyon. Opprinnelig var målet å undersøke muligheten av å bygge et et-trinns romfartøy som kunne nå jordbane. Dette SSTO - fartøyet (Single-Stage-To-Orbit) skulle ta av og lande som et konvensjonelt fly. Prosjektet ble utvidet til å bli det president Ronald Reagan i sin årlige tale til kongressen i 1986 beskrev som

en ny Orient-ekspress, som ved slutten av neste tiår skal ta av fra Dulles Airport, akselerere opp til Mach 25, entre lav jordbane eller fly til Tokyo på 2 timer

Denne visjonen fikk navnet NASP (National Aero-Space Plane), og X-30 var en del av utviklingsprogrammet.

Det ambisiøse prosjektet involverte NASA, USAs forsvarsdepartement, og flere større teknologi-selskap. En modell i skala 1:3 ble bygd og testet i høytemperert vindtunnel i årene fra 1986 til 1994. Prosjektet hadde store kostnads- og teknologiske problemer, noe som resulterte i at Kongressen avslo å bidra med flere midler i 1994. Prosjektet ble kansellert i november 1994 – før et fullskala X-30 var bygget, men et nytt program ble startet etter kanselleringen: Hypersonic Systems Technology Program (HySTP). Dette var et teknoligi-utviklingsprogram som skulle viderføre nyvinningene gjort under X-30 / NASP-prosjektet. Eksperimentflyet NASA X-43 er et av resultatene av HySTP.

Formål

[rediger | rediger kilde]
Kunstnerisk fremstilling av X-30

Målet med X-30 var å utvikle nye teknologier og komponenter for en ny generasjon romfartøyer som skulle redusere kostnadene ved å sette nyttelast i jordbane. Disse fartøyene skulle fly i Mach 25 og ta av og lande som et fly, uten bruk av flertrinns-raketter. Et av målene var at denne generasjonen romfartøyer skulle kunne nå jordbane ved hjelp av fremdriftssystemer som krevde luft. I den tiden prosjektet pågikk, førte det til betydelige fremskritt i utviklingen av nye temperaturbestandige titan- og beryllium-legeringer, samt nye karbonmaterialer. Disse materialene, og prosjektets arbeid med scramjet-motorer (Supersonic-Combustion ramjet) skulle vise seg nyttige for USAs videre romprogram.

Design

[rediger | rediger kilde]

X-30 skulle ha scramjet-motorer med flytende hydrogen som drivstoff. For å kunne motstå den enorme varmebelastningen de høye hastighetene ville medføre, måtte nye varmebestandige materialer og legeringer utvikles. Et aktivt kjølesystem var også nødvendig for å fjerne friksjonsvarmen fra skroget. En kjøleteknikk som var tenkt brukt var å la det flytende hydrogen-drivstoffet sirkulere i rør rundt skroget før det ble matet inn i scramjet-motoren. På denne måten ville varmen fra skroget ledes vekk, og motor-ytelsen øke, noe som skulle gjøre det mulig å oppnå hastigheter opp mot Mach 25.

Spesifikasjoner

[rediger | rediger kilde]

Dimensjoner

  • Mannskap: Ukjent
  • Lengde: 80 m
  • Skrogdiameter: 16 m
  • Vingespenn: 36 m
  • Vekt (tom): 60 000 kg
  • Vekt (maks): 140 000 kg

Ytelse

  • Motor: 1 stk. scramjet-motor med 1 370 kN skyvekraft
  • Toppfart: Mach 25, over 25 000 km/t
  • Maks operasjonshøyde: Lav jordbane

Kilder

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata