Ronald Pettersson | |||
---|---|---|---|
Født | 16. apr. 1935 Surahammar | ||
Død | 6. mars 2010[1] (74 år) Göteborg | ||
Beskjeftigelse | Fotballspiller, ishockeyspiller | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Västra kyrkogården, Göteborg[2] | ||
Sport | Fotball ishockey[3] | ||
Posisjon | Ving | ||
Høyde | 183 centimeter | ||
Klubb(er) | IFK Göteborg (1960–1960) Frölunda HC | ||
Erik Ronald Pettersson (født 16. april 1935 i Surahammar, død 6. mars 2010) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo, 1960 i Squaw Valley og 1964 i Innsbruck.
Pettersson vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1964 i Innsbruck.[4] Han var med på det svenske laget som kom på andreplass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var seksten lag som deltok, etter en kvalifiseringsrunde gikk de åtte vinnerne videre til finalegruppe som spilte en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Sovjetunionen vant alle sju kampene og vant serien med maksimale 14 poeng foran Sverige, Tsjekkoslovakia og Canada alle med ti poeng.[5]
Pettersson ble verdensmester i ishockey to ganger, 1957 i Moskva og 1962 i Colorado Springs. Han deltok i tretten strake VM-turneringer 1955 til 1967. Pettersson spilte 252 landskamper for Sveriges herrelandslag i ishockey og scoret 99 mål. Han ble i 1960 tildelt Guldpucken.