Ronald White | |||
---|---|---|---|
Født | Ronald Anthony White 5. apr. 1939[1][2] Detroit | ||
Død | 26. aug. 1995[1][2] (56 år) Detroit[3] | ||
Beskjeftigelse | Sanger og låtskriver, sanger | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Woodlawn Cemetery[3] | ||
Medlem av | The Miracles | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Soulmusikk | ||
Instrument | Vokal | ||
Stemmetype | Baryton | ||
Aktive år | 1955– | ||
IMDb | IMDb |
Ronald «Ronnie» White (født 5. april 1939 i Detroit, død 26. august 1995)[4] var en sanger og låtskriver fra USA. Han er mest kjent som en av grunnleggerne av soulgruppa The Miracles.
White var en barndomsvenn av William «Smokey» Robinson. De begynte å synge sammen i skolealderen, og etter hvert danna de gruppa som endte opp med å hete The Miracles.[5] De spilte imidlertid også inn noen sanger som duoen Ron & Bill.[6]
White samarbeidde med Robinson om flere av hans største hitlåter, blant annet «Don't Look Back» og «My Girl» (begge med The Temptations), «Ain't That Peculiar» (med Marvin Gaye) og «You Beat Me To The Punch» (med Mary Wells).[7][8]
White var et av de originale Miracles-medlemmene som var med i gruppa til den på slutten av 1970-tallet blei oppløst – bortsett fra enkelte gjenforeningskonserter ved særskilte anledninger.[9] White døde av leukemi i 1995.[5]
I 2009 blei han – som medlem av The Miracles – tildelt ei stjerne på Hollywood Walk of Fame.[10] I 2012 blei gruppa innvotert i Rock and Roll Hall of Fame, en heder som var blitt tildelt Smokey Robinson allerede i 1987.[11]
White skal ha vært den som oppdaga Stevie Wonder. Wonder var bare en guttunge, da White gjorde Motown-sjef Berry Gordy oppmerksom på ham.[5][7]