Root and Branch (engelsk for «rot og forgreining») var et opprop presentert den 11. desember 1640 til det lange parlamentet mot det anglikanske bispestyre. Oppropet hadde blitt signert av 15 000 mennesker i London og ble gitt til det engelske parlamentet av en menneskemengde på etter sigende 1500. Oppropet krevde at parlamentet forbød bispestyrets «røtter og forgreininger». Også rundt om i England var det tilsvarende opprop på gang, drevet av ivrige puritanere, som blant annet Henry Ireton i Attenborough i nærheten av Nottingham.[1]
Underhuset var tilbakeholdende og lite villing til å handle i henhold til oppropet, skjønt det til sist refererte til oppropet til komiteen i februar 1641, og oppropet ble grunnlaget for lovforslaget Root and Branch Bill. Det ble skrevet av Oliver St John og introdusert i parlamentet av Henry Vane den yngre og Oliver Cromwell i mai 1641. Etter langvarige debatter ble lovforslaget beseiret i august 1641. Det skal bemerkes at parlamentet likevel bestemte å ekskludere biskopene fra overhuset og vedtok Loven om ekskludering av biskopene, Bishops Exclusion Act, i 1641. Denne loven ble effektuert i 1642.
Målene med Root and Branch Bill ble til sist oppnådd i oktober 1646 da parlamentet vedtok Forordningen for avskaffelsen av erkebiskoper og biskoper i England og Wales og for ta deres landområder og eiendommer i tilsyn for bruk av det engelske samveldet.