Samherji | |||
---|---|---|---|
Org.form | Aksjeselskap | ||
Bransje | Fiskeindustri | ||
Etablert | 1972 | ||
Hovedkontor | Akureyri | ||
Land | Island | ||
Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
Samherji hf. er et fiske- og fiskeforedlingsselskap på Island. Det er det største fiskeriselskap på Island, og et av de største i Europa.[1][2] Det ble grunnlagt i Grindavík i 1972. Hovedkontoret ligger i Akureyri, men selskapet opererer på mange steder i Island og i hele verden. Et av deres datterselskaper er salgsselskapet Seagold Ltd. i England, ledet av Gústaf Baldvinsson.
Den 14. november 2019, gikk Þorsteinn Már Balvinsson av som konsernsjef og Björgólfur Jóhannesson ble aktiv administrerende direktør.[3][4]
Samherji eide i 2019 nesten 16 % av de omsettelige kvotene i den Islandske fiskerisektoren.[1]
Den 12. november 2019, publiserte WikiLeaks tusenvis av dokumenter og e-poster mellom Samherjis ansatte som viste at selskapet hadde betalt hundrevis av millioner ISK til høytstående politikere og tjenestemenn i Namibia, for å sikre Samherji namibiske fiskekvoter.[5] De lekkede opplysningene ble kalt « kalt Fishrot Files» på engelsk. Samme dag startet Jóhannes Stefánsson, som hadde vært Samherjis prosjektleder i Namibia og nå hadde gått inn i rollen som varsler og samarbeidet med namibiske anti-korrupsjonsmyndigheter, undersøkelser for TV-programmet Kveikur på RÚV for å finne ut om Samherjis konsernsjef og største aksjonær, Þorsteinn Már Baldvinsson, hadde godkjent å utbetale bestikkelser til statsansatte i Namibia.[6] Den 13. november ble Namibias fiskeriminister Bernhardt Esau og justisminister Sacky Shanghala tvunget til å trekke seg på grunn av deres rolle i saken.[7]
Samherji imøtegikk anklagene ved å publisere en uttalelse der de hevdet at det var Jóhannes Stefánsson som hadde stått bak bestikkelsene og at ingen andre i ledelsen hadde vært klar over det som foregikk. Selskapet viste også til at de hadde engasjert det norske advokatfirmaet Wikborg Rein til å foreta en selvstendig gransking av saken.[8] Selv om Jóhannes innrømmet å ha vært medansvarlig for korrupsjonen,[9] viste ytterligere undersøkelser at han aldri hadde disponert bankkontiene på Kypros som var blitt benyttet til transaksjonene, og at pengeoverføringene hadde fortsatt i tre år etter at han forlot selskapet.[10]
|sitat=
på plass 29 (hjelp)