Saverio Ritter
| Saverio Ritter | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. jan. 1884 Chiavenna | ||
| Død | 21. apr. 1951 (67 år) Pietrelcina | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1906–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1951) Kongedømmet Italia (1884–1946) | ||
Saverio Ritter (født 24. januar 1884 i Chiavenna i provinsen Sondrio i Italia. død 21. april 1951 i Roma) var en italiensk prelat og erkebiskop som virket som pavelig diplomat.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Saverio Ritter ble presteviet den 9. september 1906. Han ble postert til Praha som sekretær ved nuntiaturet der sammen med Pietro Ciriaci med det oppdrag å løse den pågående krise i de diplomatiske forbindelser mellom Tsjekkoslovakia og Den hellige stol. Bakteppet var lokale minnefeiringer av Jan Hus, som den katolske kirke betraktet som heretiker, men mange tsjekkere så på som nasjonalhelt. Nuntien til Tsjekkoslovakia, erkebiskop Francesco Marmaggi, hadde trukket seg tilbake til Roma i protest.[1]
Biskop
[rediger | rediger kilde]Den 5. august 1935 ble han utnevnt av pave Pius XI til titulærbiskop, og utnevnt til apostolisk nuntius til Tsjekkoslovakia. Han ble bispeviet av kardinal Eugenio Pacelli den 11. august 1935.
Hans tjeneste ble avbrutt av Andre verdenskrig, da det tyske nazistiske regime etablerte en klientstat, Republikken Slovakia, som ble anerkjent av en rekke land, og av Den hellige stol som holdt seg med en diplomatisk representasjon ledet av en chargé d’affaires, erkebiskop Giuseppe Burzio.[2]
Den 11. mai 1946 Ritter utnevnt til internuntius til Tsjekkoslovakia, men sykdom tillot ham bare periodevis å utøve sine plikter. Han foretok bispevielsene av kardinalene Josef Beran og Štěpán Trochta, og av biskop Joseph Hlouch. Hans støtte til de tsjekkoslovakiske biskoper overfor det nye regime til at den kommunistiske regjeringen erklærte ham persona non grata i mars 1949. Han forlot Praha i juli.[2]
Han ble så postert til Statssekreteriatet i Roma i 1948.
Han døde i Roma den 21. april 1951.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]ans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Pave Pius XII (1835-1958) *1917
- Erkebiskop Saverio Ritter (1884-1951) *1935[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Šmíd, Marek (2015). «Nuncjatura Apostolska bez nuncjusza w Czechosłowacji okresu międzywojennego» (PDF). Historia Slavorum Occidentis: 168–184.
- ^ a b «Apoštolská nunciatúra: Diplomatické styky SR s Vatikánom». Katolícka Cirkev na Slovensku (på slovakisk).
- ^ ritt, lest 19. november 2021