Sergio Otoniel Contreras Navia | |||
---|---|---|---|
Født | Sergio Otoniel Contreras Navia 27. apr. 1926 Valparaíso | ||
Død | 5. jan. 2019 (92 år) Temuco | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1957–), katolsk biskop (1966–) | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Chile |
Sergio Otoniel Contreras Navia (født 27. april 1926 i Valparaíso i Chile; død 5. januar 2019 samme sted[1]) var en chilensk katolsk geistlig og biskop av Temuco.
Sergio Otoniel Contreras Navia ble ordinert til prest for bispedømmet Valparaíso den 21. september 1957.
Pave Paul VI utnevnte ham til biskop av San Carlos de Ancud den 21. november 1966. Erkebiskop ad personam av Valparaíso, Emilio Tagle Covarrubias, bispeviet ham den 27. desember samme år; medkonsekratorer var José Manuel Santos Ascarza OCD, biskop av Valdivia, og Gabriel Larraín Valdivieso, hjelpebiskop i Santiago de Chile.
Den 25. januar 1974 ble Sergio Contreras utnevnt til hjelpebiskop i Concepción og titulærbiskop av Semta.
23. desember 1977 ble han av Paul VI utnevnt til biskop av Temuco og innsatt i det embedet den 15. januar året derpå.
Han var generalsekretær for Den chilenske bispekonferanse.[2] Han hadde ry for seg for sin innsats for de fattige som en forkjemper av menneskerettighetene.
Under sin administrasjon av bispedømmet Talca fremhevet han sin bekymring for menneskerettigheter, og opprettholdt en solidaritetskomité under Pinochet-diktaturet, og hjalp også til med å få gjenoppbygget katedralen som ble ødelagt av jordskjelv i 1960.
Fra 29. april 1995 til februar året etter var han opprinnelig apostolisk administrator sede plena og deretter administrator sede vacante av bispedømmet Valdivia frem til den 8. september 1996.
Den 21. september 2001 innvilget pave Johannes Paul II hans aldersbetingede avskjedssøknad.
Fra 2003 til 2006 var han president for Caritas Chile.
Sergio Contreras Navia hadde bodd på et sykehjem siden 2009, og der døde han den 5. januar 2019 etter lang tids sykdom.
Hans episkopalgenealogi er: