Slaget ved Angamos

Slaget ved Angamos
Konflikt: Salpeterkrigen
	; Slaget ved Angamos, malt av Thomas Somerscales (1842-1927)
Dato	8. oktober 1879
Sted	nær Punta de Angamos (daværende Bolivia); 23°0'0,000"S 71°0'0,000"V
Resultat	Chilensk seier
	Stridende parter
Chile	Peru
	Kommandanter og ledere
Juan Jose Latorre; Galvarino Riveros	Miguel Grau †
	Styrker
2 panserfregatter; 1 korvett; 1 kanonbåt; 2 transportskip	1 panserskip (Huáscar); 1 korvett (unnslapp slaget)
	Tap
7 døde	31 døde; 4 savnet; 162 fanget; 1 skip overtatt av fienden

Slaget ved Angamos (8. oktober 1879) var et viktig sjøslag i salpeterkrigen ved Punta de Angamos (Kapp Angamos), hvor det peruanske krigsskipet Huáscar ble omringet og tatt til fange av Chiles flåte. Det peruanske krigsskipets kaptein, Miguel Grau, ble drept i kampen. Etter tapet var ikke lengre den peruanske flåten i stand til å forhindre en chilensk invasjon av kystprovinsene. Huáscar ble senere satt i stand og brukt av den chilenske flåten frem til 1897, og er i dag et museumsskip som ligger i havn i Talcahuano.

Forspill

Etter slaget ved Iquique hvor Huáscar hadde beseiret en chilensk korvett, ble Chiles kontroll over farvannet utfordret. Huáscar angrep etter dette flere havner og kapret transportskip med forsyninger.

Chile ønsket kontroll til sjøs før en landoffensiv mot bolivianske og peruanske områder i nord ble igangsatt. Dette var logistisk viktig for å kunne forsyne troppene sjøveien.

Etter å ha eskortert en troppekonvoi til Antofagasta den 20. september, omorganiserte Galvarino Riveros den chilenske flåtestyrken i to skvadroner (se slagorden under). Målet var å enten ta kontroll over eller senke det peruanske panserskipet Huáscar.

Flåtestyrkene

Chile

1. Skvadron: Kommandør Galvarino Riveros.

Panserfregatten Blanco Encalada: Kommandør Galvarino Riveros
Kanonbåten Covadonga: Kapteinløytnant Manuel Orella
Transportskipet/dampskipet Matias Cousiño: Kapteinløytnant Augusto Castleton.

2. Skvadron: Kommandør Juan Jose Latorre

Panserfregatten Cochrane: Kommandør Juan Jose Latorre
Korvetten O’Higgins: Kapteinløytnant Jorge Montt Alvarez
Transportskipet Loa: Kapteinløytnant Javier Molinas Gacitua.

Peru

Panserskipet Huáscar: Kommandør Miguel Grau

Unnslapp og deltok ikke i slaget:

Korvetten Unión

Chilensk strategi

Riveros skvadron skulle avvente Grau og de peruanske skipene ved Antofagasta, mens den andre chilenske skvadronen under Latorre skulle ligge lengre fra kysten til nord for Kapp Angamos. Om Riveros skvadron fikk Grau i syne, skulle den ta opp forfølgelsen og hindre ham fra å unnslippe sydover igjen, før Latorre kunne komme til og angripe.

Peruansk strategi

Korvetten Unión som kunne holde 13 knop greide å seile nordøst og unnslippe de chilenske skvadronene. Huáscar derimot var ikke i stand til å komme unna, og måtte ta opp kampen mot den overtallige fiendeflåten.

Slaget

Ildveksling mellom *Huáscar* og et chilensk krigsskip

07.15: Grau får Latorres skvadron i sikte. Unión seiler nordøst for å komme unna.

09.25: Huáscar åpner ild mot Cochrane ved Kapp Angamos. Latorre setter kursen mot Huáscar, men gjengjelder foreløpig ikke ilden.

09.40: Cochrane får Huáscar innen effektiv kanonrekkevidde og starter et bombardement. Mange peruanske sjømenn blir skadet. Roret på Huáscar skades, men det lykkes etter kort tid å sette nødror.

10.00: Broen på Huáscar treffes av artilleriild fra Cochrane. Admiral Grau og hans adjutant Diego Ferré dør.^[1] Kapteinløytnant Elías Aguirre Romero overtar nå kommandoen.

10.10: Huáscar senker flagget, men det heises snart igjen og kampen gjenopptas.^[2]

10.22: Huáscar omringes av chilenske krigsskip og bombardementet fortsetter. Kapteinløytnant Elías Aguirre Romero blir også etterhvert drept. Kommandoen går til løytnant Pedro Garezon, som sammen med de andre gjenlevende offiserene snart beslutter å prøve å senke båten, før den havner på chilenske hender.

10.54: Motorrommet på Huáscar evakueres og vann slippes inn for å senke båten.

11.08: Huáscar bordes. Mannskapet tas som krigsfanger. Chilenske sjømenn greier å slukke branner og stoppe vannet som strømmer inn i skipets motorrom, og tar over skipet.

Etterspill

Den peruanske marinen var etter tapet av panserskipet Huáscar, samt det tidligere tapet av Independencia ved Punta Gruesa, betydelig svekket og dette betydde i praksis en slutt på sjøkampene under salpeterkrigen. Den chilenske marinen tok også snart i bruk Huáscar under eget flagg.

Sentralt var det også at etter det avgjørende sjøslaget ved Angamos, kunne den chilenske hæren få forsyninger sjøveien og sto friere til å innlede et angrep på de boliviansk-peruanske styrkene i nord.

Tallene over drepte og sårede under slaget varierer noe i ulike kilder.

Referanser

^ Meliton Carvajal's official report of the naval battle of Angamos
^ La Guerra del Pacífico en imágenes, relatos, testimonios; side 140

Litteratur

Ahumada Moreno, Pascual (1884–1892). Guerra del Pacífico. Recopilación de todos los documentos oficiales, correspondencia y demás publicaciones referentes a la Guerra que ha dado a luz la prensa de Chile, Perú y Bolivia, conteniendo documentos inéditos de importancia. Imprenta del Progreso.
Farcau, Bruce W. (2000). The Ten Cents War: Chile, Peru, and Bolivia in the War of the Pacific, 1879-1884. ISBN 0-275-96925-8.
Navies in Modern World History (2004). Sondhaus, Lawrence. ISBN 1-86189-202-0.

Eksterne lenker

(en) Battle of Angamos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Battle of Angamos – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
andina.com.pe – Animasjon av kampforløpet (spansk)
Navy of Chile

[1] Meliton Carvajal's official report of the naval battle of Angamos

[2] La Guerra del Pacífico en imágenes, relatos, testimonios; side 140

[1]

[2]